Fem utfordringer for å få ukrainere raskt i arbeid
Arbete, Ukraina
24 mar 2022
Ukrainske flyktninger kommer nå til Norge og skal ut i arbeidslivet. Forskere peker på flere hindringer de kan møte på veien.
Tone Liodden og Anne Balke Staver er forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, med innvandring og integrering som forskningsfelt. Liodden leder forskningsprosjektet Brukerreiser i NAV: Informasjon og tilgang for innvandrere med fluktbakgrunn.
Liodden og Balke Staver peker på fem hovedutfordringer knyttet til å få ukrainske flyktninger raskt ut i norsk arbeidsliv:
- Norskkunnskaper: Mange norsklærere og andre med praktisk erfaring i feltet har uttrykt bekymring for hvorvidt det er realistisk for flyktninger å komme opp på et tilstrekkelig godt norsknivå i løpet av et forkortet introduksjonsløp, et såkalt «hurtigspor».
- Få ufaglærte jobber: I det norske arbeidsmarkedet krever de fleste jobber formelle kvalifikasjoner. Det er relativt få stillinger for ufaglærte arbeidssøkere.
- Midlertidighet: Det vil ta lang tid før ukrainere som ønsker det, får permanent opphold i Norge. Midlertidighet kan skape uro og utrygghet og påvirke integrering negativt.
- Godkjenning av utdanning: For en del ukrainere med høyere utdanning, vil det være nødvendig å få godkjent utdanningen for å kunne jobbe med yrket sitt i Norge. Slik godkjenning kan være tidkrevende og kronglete, blant annet fordi det er lite koordinering mellom de ulike aktørene som skal godkjenne utdanninger.
- Det trengs flere kompletterende utdanninger: OsloMet er blant institusjonene som tilbyr kompletterende utdanningsløp for innvandrere som ikke har fått godkjent utdanningen i Norge, eller som trenger flere kvalifikasjoner for å delta i det norske arbeidsmarkedet. Disse ordningene bør utvides.
Midlertidig kollektiv beskyttelse
Flere folkevalgte har nå tatt til orde for at vi skal ta imot ukrainske flyktninger og få dem raskt ut i arbeid i Norge. NRK meldte 11. mars at Regjeringen har bestemt at flyktninger fra Ukraina skal få «midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingslovens paragraf 34 (nrk.no). Hva betyr dette?
– Midlertidig kollektiv beskyttelse innebærer at alle ukrainere får tillatelse til å bli i Norge i ett år i første omgang. De har også rett til å arbeide og til å bli gjenforent med familien sin i Norge. Ordningen innebærer en mindre belastning for saksbehandlingssystemet i UDI, fordi man ikke gjør ikke en individuell vurdering av asylgrunnlaget, slik man vanligvis gjør, men gir opphold på grunn av gruppetilhørighet, forteller Anne Balke Staver.
– Med kollektiv beskyttelse skal man bare slå fast om personen hører til i den relevante gruppa. Da kan tillatelsene gis raskere. I praksis betyr det at ukrainere kan få raskere tilgang til rettighetene man har som flyktning i tråd med norsk integreringslovgivning, og de får også rett til å jobbe. Altså kan de komme kjappere i gang med å lære norsk og å orientere seg mot norsk arbeidsliv. Dette er noen av fordelene med kollektiv beskyttelse, sier Balke Staver.
Hurtigsporet finnes allerede
Høyres leder Erna Solberg har uttrykt et ønske om å få ordnet et «hurtigspor for å få ukrainere inn i norsk arbeidsliv» (dagsavisen.no), men hvor enkelt er dette?
– Et slikt hurtigspor finnes allerede. I januar 2021 kom det en ny integreringslov som legger opp til kortere løp i introduksjonsprogrammet for flyktninger som har utdanning på videregående nivå eller høyere. Flyktninger blir innrullert i introduksjonsprogrammet etter at de har blitt bosatt i en kommune. Tidligere besto programmet av opptil to års opplæring som skal forberede flyktninger på deltakelse i arbeidsliv eller videre utdanning, sier Balke Staver.
Introduksjonsprogrammet for flyktninger med videregående eller høyere utdanning skal i utgangspunktet vare i tre til seks måneder, og med norskopplæring opptil 18 måneder, forteller hun.
– I teorien skal altså veien til arbeidslivet bli kortere, men vi vet foreløpig ikke så mye om hvordan «hurtigløpet» fungerer. Det vi vet, er at tidligere forskning viser at norskopplæringen for flyktninger med høyere utdanning ikke har vært god nok mange steder. Mange norsklærere og andre med praktisk erfaring i feltet har også uttrykt bekymring for hvorvidt det er realistisk for flyktninger å komme opp på et tilstrekkelig godt norsknivå på såpass kort tid.
Hun peker på at faglærte jobber ofte krever et høyt norsknivå, og at gruppen med flyktninger som nå kommer trenger mer avanserte norskkunnskaper, og får mindre tid og støtte til å opparbeide seg det.
– Med ukrainerne som nå kommer, blir den nye politikken med «hurtigløp» satt på prøve. Det gjenstår å se hvordan ordningen fungerer, sier hun.
Få jobber for de uten formelle kvalifikasjoner
– I det norske arbeidsmarkedet krever de fleste jobber formelle kvalifikasjoner. Det er relativt få stillinger for ufaglærte arbeidssøkere. For flyktninger som har lite skolegang og utdanning fra hjemlandet kan det være vanskelig å få et solid fotfeste i det norske arbeidslivet, sier Liodden.
Liodden peker på at det kan være en tidkrevende og kronglete prosess å få høyere utdanning godkjent i Norge.
– Det er sannsynlig at ukrainerne som kommer, har høyere utdanning enn mange andre flyktninggrupper. Det vil være en styrke med tanke på integrering i arbeidsmarkedet. For å utnytte kompetansen til ukrainere med høyere utdanning, vil det være viktig å få på plass godkjenning av utdanning fra Ukraina raskt, sier Liodden.
Hun mener det kan være behov for å utvide tilbudet med kompletterende utdanninger for personer som ikke får godkjent utdanningen fra Ukraina, eller som har behov for å styrke sine faglige ferdigheter og språkkunnskaper før de går ut i arbeidslivet.