1.1 Nordisk materiale for utredning av funksjonell døvblindhet
Det nordiske materialet for utredning av funksjonell døvblindhet er utviklet gjennom et samarbeid mellom fagmiljøer i Norden. Materialet bygger på den nordiske definisjonen av døvblindhet og er en revidert og oppdatert videreføring av tidligere utredningsmateriale. Hensikten har vært å legge til rette for en mer felles og gjenkjennbar praksis for funksjonell utredning i de nordiske landene.
Materialet tar utgangspunkt i en funksjonell forståelse av døvblindhet og kan brukes ved både medfødt og ervervet døvblindhet. Det er basert på ICF (International Classification of Functioning) og gir støtte til å vurdere hvordan syn, hørsel og kroppslig-taktil sans brukes i hverdagen. Utredningen bygger på flere elementer, blant annet en felles faglig ramme, relevant medisinsk og personlig informasjon, observasjonsholdepunkter og intervjuguider. Samlet gir dette grunnlag for en helhetlig vurdering av sansenes funksjon.
1.2 Bakgrunn
De nordiske landene har lang tradisjon for samarbeid om kunnskap, tjenester og utredning knyttet til døvblindhet. Siden 1980-tallet har det eksistert både en felles nordisk definisjon av døvblindhet og et felles utredningsmateriale. Definisjonen har blitt revidert flere ganger, senest i 2024, og legger vekt på funksjon fremfor kun medisinske forhold.
Det tidligere utredningsmaterialet har i liten grad blitt oppdatert i takt med endringer i definisjonen og ny kunnskap på feltet. Samtidig har praksis for funksjonell utredning utviklet seg ulikt i de nordiske landene. Dette har skapt behov for et oppdatert materiale som kan bidra til større grad av felles forståelse og mer lik praksis på tvers av regionen.
1.2.1 Den nordiske definisjonen
Den nordiske definisjonen beskriver døvblindhet som en kombinert syns- og hørselsnedsettelse av så alvorlig grad at de nedsatte sansene vanskelig kan kompensere for hverandre. Døvblindhet forstås derfor som en egen funksjonsnedsettelse. Konsekvensene kan variere, men påvirker ofte kommunikasjon, tilgang til informasjon, orientering og muligheten til å bevege seg trygt og fritt omkring.
Definisjonen legger vekt på at alvorlighetsgrad og konsekvenser påvirkes av flere forhold, blant annet når sansetapet oppstår, om det er stabilt eller progredierende, og om det foreligger andre funksjonsnedsettelser. Når syn og hørsel ikke kan kompensere for hverandre, blir andre sanser, særlig den taktile sansen, ekstra viktige. 1.2.2 Omgivelsenes betydning i den funksjonelle utredningen
Den funksjonelle forståelsen av døvblindhet bygger på ICF og legger vekt på samspillet mellom personen og omgivelsene. Funksjonsevne forstås som noe som påvirkes både av individuelle forutsetninger og av hvordan miljøet er tilrettelagt. Dette innebærer at døvblindhet ikke bare vurderes ut fra graden av sansetap, men også ut fra hvordan omgivelsene enten kan forsterke eller redusere funksjonelle utfordringer.
I den funksjonelle utredningen er det derfor viktig å se på hvordan personen bruker sansene i konkrete situasjoner, og hvordan mennesker og omgivelser rundt kan støtte opp under dette. Vurderingen kan ikke gjøres isolert fra den sosiale og praktiske konteksten personen lever i.
1.3 Formål
Formålet med materialet er å støtte funksjonell utredning av døvblindhet. Døvblindhet forstås her som en funksjonell tilstand, ikke en diagnose. Gjennom utredningen samles det inn relevant medisinsk, pedagogisk og annen faglig informasjon som danner grunnlag for en samlet vurdering.
Utredningen skal bidra til å avklare om det foreligger funksjonell døvblindhet. Resultatet kan videre brukes som grunnlag for planlegging av tiltak og tilrettelegging. Prosessen forutsetter tverrfaglig samarbeid, faglig skjønn og bevissthet rundt etiske vurderinger i møte med den enkelte.