Menneskerettigheter
Handlingsplanen for nordisk samarbeid på funksjonshinderområdet for perioden 2018–2022 hadde som mål å støtte og styrke arbeidet med nasjonal implementering og overvåkning av FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (UNCRPD).
Samtlige av Nordens land har ratifisert UNCRPD og implementerer konvensjonens intensjoner og rettigheter i sine administrative systemer. Det eksisterer mange felles utfordringer og lignende behov for mer og bedre kunnskap, samt gode eksempler på vellykket implementering.
Aktivitetene innenfor dette fokusområdet støtter prosesser for implementering av UNCRPD, samtidig som de involverer andre konvensjoner og arbeid med menneskerettigheter og funksjonshemninger generelt.
Tiltakene for å støtte implementeringen av FNs menneskerettighetskonvensjoner har vært sentralt i det nordiske funksjonshindersamarbeidet siden etableringen, og videreføres som fokusområde i Program 2023–2027. Disse aktivitetene er i stor grad utført av vertskapslandene i samarbeid med Nordisk ministerråds sekretariat og Nordens velferdssenter.
I tråd med Nordisk ministerråds satsing på økt involvering av ungdomsperspektiv i politikkutforming er aktiviteter for å løfte fram unge funksjonshindredes perspektiv et satsingsområde i programperioden 2023–2027.
Nordic Youth Disability Summit 2023
Deltakerne i Nordic Youth Disability Summit representerer nordiske organisasjoner for unge med funksjonsnedsettelser. Foto: Marie Sjölind.
Nordisk ledermøte for unge funksjonshemmede (Nordic Youth Disability Summit 2023), er Nordisk ministerråds årlige samarbeidsmøter med organisasjoner for unge med funksjonsnedsettelser. Målet med de årlige møtene er å tverrsektorielt styrke barn og unges perspektiver i det nordiske samarbeidet på funksjonshinderområdet. Nordic Youth Disability Summit 2023 er hjemlet i det nordiske programmet for samarbeid om funksjonshinderspørsmål 2023–2027.
”For å styrke barne- og ungdomsperspektivet i nordisk samarbeid om funksjonshinderspørsmål skal det årlig arrangeres et ekspertmøte med representanter fra interesseorganisasjoner for unge med funksjonsnedsettelse.”
Ledermøtet ble arrangert i samarbeid med Sammenslutningen av Unge funksjonshemmede i Danmark (SUMH), Unge Funksjonshemmede i Norge og Funksjonshinderrådet.
Under møtet utarbeidet representanter for organisasjoner for unge med funksjonsnedsettelser uttalelser om relevante temaer innen nordisk samarbeid om funksjonsnedsettelser. I tillegg bidro de i en workshop angående anbefalinger om at barn og unge med funksjonshinder har rett til å bli hørt i elev- og skoledemokrati.
”Tema og innhold for møtene skal ta utgangspunkt i barns og unges behov og ønsker. Det skal også utvikles nye metoder for å få barne- og ungdomsperspektivet inn i voksnes beslutninger og strukturer som oftest opprettholdes ut fra et voksenperspektiv.”
Agendaen ble utviklet i samarbeid med disse organisasjonene, og et konferansehotell som ligger sentralt i København ble valgt som møtested på grunn av tilgjengelighet for rullestolbrukere og nærhet til offentlige transportknutepunkter.
København ble valgt på grunn av nærheten til Nordisk ministerråds sekretariat, noe som gjorde det mulig for ansatte fra ulike politikk- og virksomhetsområder å delta på samarbeidsmøter under toppmøtet. Sju politikk- og virksomhetsområder var representert.
Emelie Ghali, Eiður Welding og Nora Thunem snakker om de unges perspektiv på grensehinder. Foto: Marie Sjölind.
Representanter fra ungdomsorganisasjonene ankom dagen før og reiste dagen etter toppmøtet for å lette reisen og deltakelsen. Representantene fikk dekket utgifter til assistenter. Et sosialt program utarbeidet av samarbeidende ungdomsorganisasjoner, oppmuntret til uformell interaksjon mellom deltakerne.
I den interne evalueringen ble det foreslått å innlemme flere workshoper der Nordisk ministerråd kan få innspill fra ungdomsrepresentanter om spesifikke spørsmål. Representantene uttrykte interesse for å samarbeide med organisasjoner som Nordplus og NORDBUK. SUMH og Norges Handikapforbunds Ungdom ønsker å ta et større ansvar for neste års toppmøte, og de understreker behovet for styrket informasjon om det nordiske samarbeidet om funksjonsnedsettelser.
Ingrid Thunem fra Unge funksjonshemmede beskriver hvilke utfordringer de jobber med i Norge for tiden. Foto: Marie Sjölind.
Generalsekretæren for Nordisk ministerråd, Karen Ellemann, ønsket møtedeltakerne velkommen til det første nordiske ledermøtet for ungdomsorganisasjoner for funksjonshindrede. Hun sa i sin velkomsthilsen at det nordiske toppmøtet for unge funksjonshemmede er et godt eksempel på hvordan vi kan komme sammen og gi det nordiske sivilsamfunnet, spesielt barn og unge, en sterkere stemme og større deltakelse i det nordisk samarbeid. Hun understreket at møtet er viktig for det nordiske samarbeidet om funksjonsnedsettelse, og at dette første ledermøtet bare er begynnelsen.
Les mer i Nordic Youth Disability Summit 2023 – Meeting report Generalsekretær Karen Ellemanns hilsen |
Nordisk ministerråd finansierer Nordic Youth Disability Summit i programperioden 2023–2027. Verdien og nytten av at unge med funksjonshinder møtes, understrekes av Nordisk ministerråds mangeårige finansiering av støtteordninger for at slike møter skal finne sted.
Støtteordning for nordisk samarbeid mellom funksjonshinderorganisasjoner
Nordens velferdssenter bevilger hvert år rundt 1,5 millioner svenske kroner til nordisk samarbeid mellom funksjonshinderorganisasjoner. Målet med ordningen er å gi organisasjoner i de nordiske og baltiske landene mulighet til å møtes, samarbeide og utvikle prosjekter sammen. Kravet er at aktivitetene fremmer funksjonshindredes interesser og problemstillinger i samfunnet.
”Støtteordning for nordisk samarbeid mellom funksjonshinderorganisasjoner bidrar til å styrke arbeidet med menneskerettighetene.”
Prinsippene og kriteriene for tilskuddsordningen ble endret for 2023. Tidligere hadde Nordens velferdssenter to utlysninger i året. Omtrent to tredjedeler av de 1,5 millioner kronene gikk til nettverksaktiviteter og én tredjedel til prosjektaktiviteter. Fra og med 2023 er det bare én utlysning per år. Midlene går hovedsakelig til nettverksaktiviteter og møter, men organisasjoner kan også søke om ytterligere prosjektmidler. Det kan ikke søkes om prosjektmidler separat, de må alltid være et supplement til nettverksaktiviteter.
Aktivitetene som støttes, må ha en klar agenda for påvirkningsarbeid. De må være relatert til et av fokusområdene i Nordisk program for samarbeid om funksjonshinderspørsmål 2023–2027, samt UNCRPD og Agenda 2030. Retningslinjer og kriterier finnes i håndboken for ordningen, som kan lastes ned på svensk eller engelsk.
Ordningen er en del av det nordiske programmet for funksjonshinder 2023–2027:
Ordningen følges opp og rapporteres i forbindelse med programmet.
I 2023 mottok Nordens velferdssenter 35 søknader om støtte til nordisk og nordisk-baltisk samarbeid om funksjonshinder. Én organisasjon ble ikke innvilget støtte fordi søknaden ikke oppfylte kriteriene for ordningen. Fire organisasjoner fikk støtte til supplerende prosjektaktiviteter. De fleste organisasjonene fikk støtte til fysiske møter eller mindre seminarer. For første gang var det også mulig å få støtte til digitale aktiviteter. Det største beløpet gikk til en nordisk barne- og ungdomsleir som arrangeres av Sveriges Dövas Ungdomsförbund.
Støtten ble tildelt etter følgende prinsipper:
- 5000 SEK til nordiske land som deltar i samarbeidet.
- 9000 SEK til Grønland på grunn av at samarbeidet med Grønland medfører ekstra kostnader, f.eks. i form av dyre reiser.
- Ekstra kostnader er innvilget til behov for assistanse/hjelpemidler på grunn av funksjonshinder.
- Ekstra kostnader er innvilget fordi aktivitetene arrangeres utenfor hovedstadsregionen i et nordisk eller baltisk land.
Døvblindvirksomhet
Døvblindvirksomheten ved Nordens velferdssenter fremmer like muligheter og deltakelse i samfunnet for personer med kombinert syns- og hørselshemming og døvblindhet.
”Den nordiske døvblindvirksomheten er basert på å kunne implementere UNCRPD for personer med kombinert syns- og hørselsnedsettelse, som er en sårbar og marginalisert gruppe i samfunnet. Det nordiske samarbeidet er en forutsetning for at kunnskapen innenfor døvblindområdet skal kunne utvikles, ettersom hvert enkelt land har for liten populasjon av personer med døvblindhet til å drive nasjonalt.”
Året 2023 har i stor grad vært preget av deling, utvikling og spredning av kunnskap innen døvblindvirksomheten. I 2023 har det vært mye fokus på å dele, utvikle og spre kunnskap innen døvblindvirksomhet. Den nordiske nytten ble spesielt tydelig under kurs og webinarer arrangert av Nordens velferdssenter. Erfaringsutveksling og felles nordisk fagutvikling på praksisfeltet bidrar til å virkeliggjøre Nordisk ministerråds visjon om et sosialt og bærekraftig Norden. Alt dette, med fokus på nordisk nytte for dem som arbeider, både med vitenutvikling og, i praksisfeltet koblet sammen med Nordisk ministerråds visjon om et sosialt og bærekraftig Norden. Dette kom spesielt til syne på kurs og webinarer i regi av Nordens velferdssenter.
De digitale og fysiske kursene er utviklet av og for våre nettverk. Her kom profesjonelle med forskjellig fagbakgrunn sammen over de nordiske grenser for å dele sin spesialiserte viten. Et eksempel på Nordens velferdssenters kurs på området om døvblindhet i 2023 er Selvregulering – når emosjoner og uttrykk blir en utfordring. Sammen med spesialpedagoger ga fagpersoner innen klinisk psykologi, nevropsykologi, nevropedagogikk kunnskap til praktikere og andre profesjonelle i fagfeltet om hvordan man håndterer selvregulering og selvskading. Temaet har ikke tidligere vært oppe, og kurset var fulltegnet – med venteliste. I tråd med Visjon 2030 har det vært satset på bærekraftige arrangementer, blant annet med fokus på bærekraftig og lokal mat.
Deltakere på kurset Selvregulering – når emosjoner og uttrykk blir en utfordring i Stockholm. Foto: Anna Raninen.
For ytterligere å kunne bidra til vitenutvikling og forskning, ble Nordisk forskernettverk om døvblindhet opprettet, og består per dags dato av 30 medlemmer. Gjennom opprettelsen av dette nettverket har man etablert nok et samarbeidsforum for fremme av kunnskapsutvikling, deling og spredning av viktig forskning som skjer i de nordiske landene. Opprettelsen fremmer også samarbeid på tvers av den nordiske regionen. Nettverket er dessuten et viktig bidrag til å oppnå like muligheter for samfunnsdeltakelse, og til en god, likestilt og trygge helse og velferd for personer med funksjonsnedsettelsen døvblindhet.
Prosjektleder for døvblindvirksomheten, som har faglig bakgrunn innenfor dette spesialiserte området, har i løpet av året forelest både på egne kurs og universitetsutdannelser rundt om i Norden. Undervisning er gitt på alle nivåer fra pedagogisk personal til utdanning på universitetsnivå.
Som tidligere er supervisor-trening innen Tactile Working Memory Scale også i år gjennomført med 14 deltakere fra Norden, England, Tyskland, Nederland, USA og Canada. Her ser man nordisk nytte overført til internasjonal kontekst, og Norden er å regne som forløper innenfor kunnskapsutvikling på områdene ervervet og medfødt døvblindhet.
Internasjonal representasjon er en viktig arena for spredning av kunnskap og informasjon. Den er utviklet av Nordens velferdssenter, i samarbeid med andre aktører.
I regi av Deafblind International ble årets største internasjonale arrangement, Verdenskonferansen om døvblindhet, gjennomført i juli i Ottawa, Canada. Nordens velferdssenter var representert ved prosjektgruppen Tactile Transition. Gruppen presenterte her sitt prosjektresultat, som ble godt mottatt. På denne konferansen presenterte det nordiske døvblinde samarbeidet de foreløpige resultatene fra utviklingen av kartleggingsmaterialet for utredning av døvblindhet.
I 2023 ble det nordisk-baltiske samarbeidet styrket på døvblindområdet. Dette er et samarbeid som også i de kommende årene vil fremme kunnskapsutveksling og tilrettelegging for kursdeltakelse for kompetanseoverføring.
Døvblindvirksomheten gir ut tre nyhetsbrev hvert år.
Nettverk for erfaringsdeling om kunnskapsutvikling på funksjonshinderområdet
Nettverket ble etablert i 2021 på initiativ fra forsknings- og utviklingsmiljøer. Nettverket produserer webinarer og engasjerer til faglige diskusjoner. Erfaringsnettverket og dets aktiviteter drives av VIVE – Det Nasjonale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd i Danmark. VIVE organiserer en programgruppe med eksperter fra Danmark, Sverige, Finland, Island og Norge. Programgruppen bidrar til utformingen av temaer og innhold i webinarene og andre aktiviteter. Nettverkets aktiviteter er foreløpig finansiert fram til 2025 av Nordisk ministerråds sekretariat for sosiale saker, og Nordens velferdssenter har prosjektlederansvar.
Nettverket arbeider emner som: organisering av velferdstjenester, inkluderende utdanning, universell utforming, kvalitetsmålinger, profesjonalisering og spesialisering, brukermedvirkning med mer.
Erfaringsnettverket arrangerte i 2023 webinaret Universal design – From vision to practice in everyday life in the Nordic countries. Temaet for webinaret var den historiske utviklingen innen universell design samt innledernes refleksjoner om framtiden på dette området.
Innlederne på webinaret var:
- Per-Olof Hedvall, førsteamanuensis, direktør for Certec, Institutionen för designvetenskaper, Lunds universitet, Sverige
- Kirsti Svinø, seniorrådgiver for universell utforming, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet – Bufdir, Norge
- Camilla Ryhl, forskningssjef, Bevica Foundation, Danmark
Les mer om webinaret her: Universal design – from visions to practice in everyday life |
Tidsskriftet Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research
Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) og forskningsstiftelsen Fafo på oppdrag av Nordens velferdssenter. Det kommer ut med tre temanummer i året og inneholder tekster på dansk, engelsk, norsk og svensk.
I 2023 ble det publisert flere artikler innen forsknings på funksjonshinder, blant annet:
- En casestudie av studenter med nedsatt funksjonsevne
- Folkehøgskolen som danningsarena for elever med Downs syndrom i overgangsfasen til voksenliv
- Mentoring for inclusion: A scoping review of the literature
