Fri bevegelse
Det tredje fokusområdet i Nordisk program for samarbeid om funksjonshinderspørsmål 2023–2027 omhandler arbeidet med å fremme fri bevegelse og fjerne grensehindringer som spesielt påvirker personer med funksjonsnedsettelse.
Til tross for at mange hindringer er fjernet, og at det pågår flere kartlegginger og prosjekter, gjenstår det mange hindringer for personer med funksjonsnedsettelse. Dette skyldes delvis at funksjonshinderperspektivet ikke er tilstrekkelig tydeliggjort, eller at hindringer må fjernes for at borgere med spesielle behov enkelt kan dra nytte av de mulighetene for mobilitet som er skapt mellom landene.
Aktivitetene på dette området forholder seg til det arbeidet som EU gjør for å fjerne hindringer for personer med funksjonsnedsettelse. Aktivitetene i dette fokusområdet fremmer fri bevegelse for personer som er utsatt for grensehindringer på grunn av manglende tilgjengelighet.
Les mer om det nordiske grensehindersamarbeidet her. |
Grensehinderrådet
Grensehinderrådet er den nordiske politiske mekanismen for å fremme den frie bevegelsen innenfor Norden, både for enkeltpersoner og foretak. På lik linje med Nordisk Råd og Nordisk ministerråd er Grensehinderrådet et politisk oppnevnt organ opprettet av de nordiske regjeringene. Rådet ble oppnevnt i 2014. Formannskapet i Grensehinderrådet skifter årlig mellom de nasjonale medlemmene og følger formannskapet i Nordisk ministerråd. Formannskapet i Grensehinderrådet skal lede grensehinderarbeidet i samarbeid med Nordisk ministerråds generalsekretær.
Les om det årlige møtet i Grensehinderrådet her: Fri rörlighet i fokus då samarbetsministrarna mötte Gränshinderrådet |
I henhold til Nordisk program for samarbeid om funksjonshinderspørsmål 2023–2027 skal det årlig arrangeres et møte mellom Rådet for nordisk samarbeid om funksjonshinder og Grensehinderrådet. I oktober 2023 ble dette møtet arrangert i Oslo. På møtet deltok: leder av Grensehinderrådet 2023, Siv Friðleifsdóttir; Grensehinderrådssekretariatet; arbeidsutvalget i Funksjonshinderrådet; Nordisk ministerråds sekretariat for helse- og sosialsaker samt sekretariatet for Funksjonshinderrådet ved Nordens velferdssenter.
På agendaen sto prioritering av tema og saker for grensehindersamarbeidet i perioden 2023–2027 og presentasjon av de grensehindrene som er viktige for unge. Fremleggelsen av saker som er sentrale for unge, er et konkret resultat av Nordic Youth Disability Summit 2023 og arbeidet med å styrke barne- og ungdomsperspektiver i alle områder av Nordisk ministerråd.
Grensehindersekreteriatet ba Funksjonshinderrådet om å bidra til å utdype erfarte grensehinder og å rapportere grensehinder.
For øyeblikket er det fire saker relatert til funksjonshinder som er under behandling i Grensehindersrådet. Alle sakene er kompliserte og vil forbli uløste inntil Nordisk ministerråd kommer til enighet om revisjon av bistandskonvensjonen.
De fire uløste grensehindringene er:
Erfarte grensehinder kan rapporteres til grensehinderssekretariatet via Nordisk ministerråds informasjonstjeneste – Info Norden, eller til de tre grenseregionale informasjonstjenestene, Grensetjenesten Norge–Sverige, Øresund direkt og Nordkalottens grensetjeneste.
Norden og EU er tett sammenvevd, og begrensinger i den frie bevegelsen over landegrensene er noe funksjonshindrede opplever i hele Europa. Et EU-initiativ – EU Disability Card – om å bidra til friere bevegelse over landegrenser vil bidra positivt til fri bevegelse i Norden.
EU Disability Card
Utviklingen av det europeiske kortet for personer med nedsatt funksjonsevne (EU Disability Card / EDC), er ett av de syv flaggskipinitiativene i EUs strategi for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne 2021–2030.
Europakommisjonen la i 2023 frem et forslag til direktiv. Der foreslås det å innføre et europeisk kort for personer med nedsatt funksjonsevne og styrke det europeiske parkeringskortet for personer med nedsatt funksjonsevne i alle medlemsland. Målet er å gjøre det lettere for personer med nedsatt funksjonsevne å bevege seg fritt ved å sikre at de har lik tilgang til særvilkår, fortrinnsrett og parkeringsrettigheter når de besøker en annen medlemsstat.
Finland har vært et av de åtte pilotlandene i EDC-pilotprosjektet siden 2018. Kortet ble tatt i bruk i Finland i 6/2018, og personer med nedsatt funksjonsevne har kunnet bruke kortet både i Finland og i andre EDC-pilotland for enkelt å bevise at de har en funksjonsnedsettelse eller behov for assistanse innen transport, kultur, fritid og idrett. EDC er frivillig for personer med nedsatt funksjonsevne og tjenesteleverandører. Våren 2023 ble det utstedt 23 000 EU-kort for personer med nedsatt funksjonsevne i Finland, og det finnes over 450 engasjerte tjenesteleverandører.
Estland og Finlands erfaringer fra pilotperioden med EDC ble presentert for Embetsmannskomiteen for helse- og sosialpolitikk høsten 2023.
Medlemmene av Funksjonshinderrådet fra Finland har orientert om erfaringer fra pilotprosjektet og drøftet problemstillinger som er relevante for nordiske forhold. Finland mener det er viktig å utvide bruken av EDC til å omfatte alle EUs medlemsstater, i tråd med tilnærmingen i pilotprosjektene. Finland har påpekt at det er viktig å respektere og ta hensyn til de ulike strukturene og ordningene som finnes i medlemslandene, inkludert ulike definisjoner av funksjonshemming. Det er verdt å merke seg at det i mange land, inkludert Finland, ikke finnes én enkelt definisjon av funksjonshemming som kan legges til grunn for utstedelse av kortet.
I piloteringen av kortet er det gode erfaringer i Finland innen kultur, fritid, idrett og trafikk. Erfaringene er likevel at kortet ikke er et egnet verktøy på alle livsområder, for eksempel innen helsevesen og utdanning. I implementeringen av kortet bør det være mulig å definere implementeringen, bruken og rettsvirkningene samt kriteriene for utstedelse på nasjonalt nivå. Finland mener at EDC må være noe den enkelte søker på, og at det ikke utvikler seg til å bli et pålagt identifiseringskort.
Les mer om EU Disability Card her: European Disability Card and European Parking card for persons with disabilities Rapporten är publicerad på engelska. |
Rådet for nordisk samarbeid om funksjonshinder
Funksjonshinderrådet har i oppdrag å ha en støttende, rådgivende og kunnskapsformidlende funksjon overfor alle politiske sektorer i Nordisk ministerråd for å understøtte fokusområdene: menneskerettigheter, bærekraftig utvikling og inkludering samt fri bevegelse.
Les mer om Rådet for Nordisk samarbeid om funksjonshinder her. |
Den nordiske runden
Et sentralt punkt på Funksjonshinderrådes to fysiske møter er at medlemmene presenterer sentrale temaer, innsatser og beslutninger på området som de ønsker å informere rådet om.
Denne delen av møtene kalles Den nordiske runden. Prosessen med å samle og presentere sentrale funksjonshinderpolitiske temaer er utviklet til å bli en plattform for nordisk informasjons- og erfaringsutveksling. Rådsmedlemmene utarbeider presentasjonene i forkant av møtene, og presentasjonene blir en del av møtepakken til møtet og møtereferatet. På denne måten oppfyller Funksjonshinderrådet sitt mandat om å bidra til virkeliggjøringen av Nordisk program for samarbeid om funksjonshinderspørsmål 2023–2027.
Den nordiske runden bidrar til at Nordens velferdssenter som sekretariat for Funksjonshinderrådet oppfyller sin rolle som plattform for samarbeid, kunnskaps- og erfaringsutveksling.
”Nordens Velfærdscenters kerneopgave er at være en platform for samarbejde mellem de nordiske lande og Færerne, Grønland og Ålands aktører på social- og folkesundhedsområdet. Hovedfokus for institutionen er at bidrage til landenes nationale udviklingsarbejde ved at understøtte landenes udveksling af viden og erfaringer og udvikling af viden på social- og folkesundhedsområdet.”
Informasjon som blir presentert i Den nordiske runden, bidrar til å ajourføre oversikten over landenes nasjonale strategier. Nettsiden gir en oversikt over gjeldende funksjonshinderpolitikk og organisering av arbeidet på funksjonshinderområdet.
Nordens velferdssenter har en oversikt over de nordiske landenes rapportering til FN på sine nettsider. Det gjelder både statenes offisielle rapporter og skyggerapporter – og dialogen mellom statene og FN.
”Nordens velferdssenter får i fornyet oppdrag å samle kunnskap om implementering av UNCRPD og følge opp de nordiske landenes rapportering til FN og anbefalingene FN gir i sin granskning av nasjonal implementering.”
I 2023 har Funksjonshinderrådet og Nordens velferdssenter fungert som en plattform for informasjons- og erfaringsutveksling også mellom de fysiske møtene i Funksjonshinderrådet. På tre temaer – ordninger for å ha med assistenthund til utlandet, hvordan statistisk beskrive funksjonshinder i kategorien barn og elever og hvordan organiseres arbeidet med å inkludere funksjonshindrede i arbeidslivet – har Funksjonshinderrådet vært aktive i å samle nasjonale erfaringer og engasjere fagpersoner til å redegjøre for nasjonal politikk, regler og praksiser.
Assistenthund
Funksjonshinderrådet besøkte Þroskahjálp under sitt møte på Island. Det var representanter for flere funksjonshemmedes organisasjoner til stede, og rådet møtte også denne førerhunden. Foto: Marie Sjölind
På initiativ fra Island bidro Funksjonshinderrådet med en nordisk runde på temaet lovverk og praksis for reise og lengre reiser/opphold i Norden/EU/EØS med assistenthund. Det ble utarbeidet en oversikt over gjeldende lovgiving og tidsbegrensinger for assistenthunder ved utenlandsopphold. I tillegg ble det spesifikt kartlagt regler og praksis for studieopphold i utlandet ved bruk av assistenthund, og hvilke utgifter som dekkes ved utenlandsopphold.
Den digitale kartleggingen bidro til utviklingsarbeidet på Island rundt dette temaet.
Statistikk og barn/unge med nedsatt funksjonsevne
Kai Koivumäki, Nordens velferdssenter, innleder ekspertseminaret om statistikk og barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Foto: Gunnar Michelsen.
På initiativ fra Sverige, og motivert av den svenske utredningen Mer kunskap om barn och elever med funktionsnedsättning i skolväsendet, ble det arrangert et ekspertseminar om temaet. Funksjonshinderrådet deltok på seminaret for å presentere strategier, nasjonale datakilder og rammebetingelser for bruk av registerdata når det gjelder hvordan gruppen barn/elever beskrives statistisk.
På seminaret deltok et tyvetalls eksperter, hvorav de fleste var ansatt hos ulike myndigheter som på forskjellige måter arbeider med å utarbeide statistikk om barn og unge med funksjonsnedsettelser. Seminaret ga derfor en god oversikt over hvordan de nordiske landene har utformet og organisert arbeidet med å samle inn og sammenstille informasjon om barn og elever med nedsatt funksjonsevne i skolesystemet.
Denne nordiske erfaringsrunden om lovverk og praksis bidro til utviklingsarbeidet i Sverige.
”Seminaret ga en god oversikt over hvordan de nordiske landene har utformet og organisert arbeidet med å samle inn og sammenstille informasjon om barn og elever med nedsatt funksjonsevne i skolesystemet.”
Seminaret ble gjennomført i samarbeid med sekretariatet for Nordic Medico-Statistical Committee (NOMESCO) and the Nordic Social Statistical Committee (NOSOSCO).
NOMESCO-NOSOSCO arbeider for at helse- og sosialstatistikken i de nordiske landene er sammenlignbar landene imellom. Organisasjonen er en institusjon under Nordisk ministerråd som samler inn og presenterer statistikk på velferdsområdet.
Ekspert seminar om inkluderende arbeidsliv
Stefan Trömel fra International Labour Organisation ILO var en av innlederna vid ekspertseminaret. Foto: Marie Sjölind.
Ministerrådet skal bidra til å utvikle et kompetent og fungerende arbeidsmarked i Norden for å klare den grønne omstillingen og den digitale utviklingen. Den pågående digitale transformasjonen av arbeidslivet skaper både nye muligheter og nye barrierer for personer med nedsatt funksjonsevne.
Dagen etter høstmøte i Funksjonshinderrådet ble det arrangert et ekspertmøte i København. Tema for ekspert seminaret var fremtiden, teknologien, mulighetene og løsningene.
Problemstillingene som var omdreiningspunktet på seminaret, var:
- Hvordan kan vi utnytte de store mulighetene som finnes med den digitale og teknologiske utviklingen for å øke inkluderingen?
- Hvilke strategier har vi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i et arbeidsliv formet av teknologiutvikling?
- Seminaret vil være en anledning til å diskutere politikk og strategier for inklusjon i fremtidens arbeidsliv og den teknologien som er med på å forme fremtidens arbeidsliv.
”Situasjonen for unge og voksne med funksjonsnedsettelse på arbeidsmarkedet preges fortsatt av utenforskap. Målsetningen er å samle kunnskap og sammenstille statistikk om personer med funksjonsnedsettelse og arbeidsmarked. Årlige ekspertseminarer og andre nordiske møter om temaet skal arrangeres i programperioden.”
Det islandske formannskapet, arbeidsgruppen i Funksjonshinderrådet og representant for Nordic Youth Disability Summit 2023 innledet seminaret:
- Soffía Dóra Jóhannsdóttir, Sosial- og arbeidsmarkedsdepartementet, Island
- Tom Tvedt, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), Norge
- Ola Balke, Myndigheten för delaktighet, Sverige
- Eiður Welding, ÖBÍ - The Icelandic Disability Alliance, representant fra Nordic Youth Disability Summit
Forskningsbaserte beskrivelser av framtiden, muligheter, løsninger og teknologi ble gitt av følgende eksperter:
- What is the future of work for persons with disabilities. Stefan Trömel. ILO Global Business and Disability Network
- Yrkesdeltakelse blant utsatte grupper i Norden. Seniorforsker i VIVE, Vibeke Jacobsen. Barriers to employment for vulnerable groups in the Nordic countries
- Handicap og beskæftigelse – fra barrierer til broer. Thomas Bredgaard. Handicap og beskæftigelse – fra barrierer til broer
- Teknologi i framtidens arbeidsliv. Lars Lindberg. Framtidens arbetsliv – teknik och digitalisering för ökad inkludering
Representanter fra myndighetenes arbeidslivssektorer bidro aktivt på seminaret. De ga først en oversikt over situasjonen i sin region, reflekterte på seminarets problemstillinger og deltok i seminardiskusjonen.
Møter i Funksjonshinderrådet
Funksjonshinderrådet på sitt møte på Island. Møtet holdes i det islandske sosial- og arbeidsdepartementet. Foto: Marie Sjölind.
Nordens velferdssenter har innkalt Rådet for nordisk samarbeid om funksjonshinder to ganger i 2023. I 2022 ble rådets mandat fornyet til 2027, nye representanter ble utnevnt i begynnelsen av 2023, og rådets tverrsektorielle rolle er styrket i Nordisk ministerråds gjeldende program for samarbeid om funksjonshinderspørsmål.
Islands prioritering av å styrke det nordiske samarbeidet om digitale løsninger og Nordisk ministerråds ønske om å styrke barne- og ungdomsperspektivet har vært styrende for rådets arbeid i 2023. Rådet har deltatt i gjennomføringen av aktiviteter som er i regi av det islandske formannskapet, blant annet konferansen Co-creating for a better future og sidearrangementet til FNs statspartsmøte om konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, COSP16, med tittelen Co-creating better digital solutions for people with disabilities. På begge arrangementene deltok politikere, eksperter og representanter fra ungdomsorganisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne.
Årets vårmøte ble avholdt 31. mai i lokalene til Sosial- og arbeidsmarkedsdepartementet i Reykjavik på Island. Hovedtemaer på møtet var innovasjon og digital tilgjengelighet. Ordfører for rådet, Þór G. Þórarinsson, Sosial- og arbeidsmarkedsdepartementet på Island, ledet møtet.
Det islandske ordførerskapet som var vertskap for møtet, besto av: ÖBÍ (The Icelandic Disability Alliance), Þroskahjálp (Iceland’s National Association of People with Intellectual Disabilities) og Sosial- og arbeidsmarkedsdepartementet.
Under besøket hos ÖBI fikk Funksjonshinderrådet se kunst som illustrerer forskjellen i inntekt mellom kunstnere med og uten funksjonsnedsettelser. Kunstneren Krummis utstilling heter Bótaþegi. Foto: Marie Sjölind.
Under arrangementet fikk Funksjonshinderrådet besøke Þroskahjálp og ÖBÍ for å høre om innovasjoner innen tjenester for funksjonshemmede, tilgjengelighet og inkludering.
Þroskahjálp fortalte om sine erfaringer med hvordan man kan utvide diskusjonen om tilgjengelighet, fra å være rettet mot myndighetene til å involvere et bredere spekter av interessenter, for eksempel arbeidsgiverorganisasjoner og utdanningsinstitusjoner. Hos ÖBÍ ble Funksjonshinderrådet informert om aktuelle prosjekter som tar sikte på å forbedre og øke universell utforming gjennom samarbeid mellom arkitekter, ingeniørorganisasjoner og islandske boligmyndigheter.
Funksjonshinderrådet fikk teste ut bruk av hjelpemidler for synshemmede. Foto: Marie Sjölind.
Les mer her: Making Iceland more accessible one ramp at a time |
Høstmøte i Funksjonshinderrådet ble avholdt i København parallelt og i samarbeid i med Nordic Youth Disability Summit, 2023. Barne- og ungdomsperspektivet var et tema som satte preg på dette møtet.
Les mer om Nordic Youth Disability Summit her |
Funksjonshinderrådet sammen med deltakerne på Nordic Youth Disability Summit, representanter fra Nordisk ministerråds sekretariat og medarbeidere fra Nordens velferdssenter. Foto: Marie Sjölind.
Ordfører for rådet, Soffía Dóra Jóhannsdóttir fra Sosial- og arbeidsmarkedsdepartementet på Island, var vertskap for møtet.
En del av møtet i Funksjonshinderrådet ble historisk da både ledere for ungdomsorganisasjoner, ledere for paraplyorganisasjoner, representanter fra myndighetene i Norden, representanter fra Nordisk ministerråds interne nettverk og medarbeidere på Nordens velferdssenter var samlet på drøftingsmøtet. Møtet ble innledet med en velkomsthilsen fra Generalsekretær Karen Ellemann.
På høstmøtet presenterte det nordiske nettverket, Nordisk nettverk for komplekse velferdstjenester, sitt arbeid. Nettverket har som mål å forbedre organiseringen av og samarbeidet om velferdstjenester for personer med sammensatte tjenestebehov, inkludert mennesker med nedsatt funksjonsevne. Møtet mellom representanter for nettverket og Funksjonshinderrådet ble en mulighet for å diskutere funksjonshinderperspektivet spesifikt med hensyn til hvordan organisering og samordning av velferdstjenester kan forbedres.
Nettverket er et produktivt nettverk av tjenestemenn fra nordiske helse- og sosialmyndigheter, direktorater og departementer. Det har deltakere fra Færøyene, Grønland, Island, Sverige, Norge, Danmark og Åland. Finlands representant i Embetsmannskomiteen og den finske regjeringens representant i Rådet for funksjonshemmede informeres om arbeidet i nettverket.
Aktivitetene i nettverket er å diskutere strukturelle løsninger på problemer i organiseringen av sammensatte velferdstjenester. I nettverket deles erfaringer blant annet ved å arrangere seminarer. Nettverket gjennomfører også en kartlegging av hvordan komplekse velferdstjenester organiseres, og hvordan samarbeidsstrukturer bygges opp.
Konferansen UD2024
Den 20–22. november 2024 arrangeres den internasjonale konferansen Universell Design: Shaping a Sustainable, Equitable, and Resilient Future i Oslo. Konferansen tar sikte på å fornye, utvikle og inspirere utviklingen av universell utforming. Akademikere, praktikere, offentlige tjenestemenn og eksperter fra hele verden vil delta på denne biennalen om universell utforming.
På oppfordring av norske myndigheters representant i Funksjonshinderrådet ble det rekruttert en nordisk ekspertgruppe på universell design som skulle bidra til å løfte fram kunnskap og lovende praksiser fra Norden til denne konferansen. Det ble avholdt en digital workshop i desember 2023 med de nordiske ekspertene.
Redegjørelse for Nordisk råd
Islands sosial- og arbeidsmarkedsminister Guðmundur Ingi Guðbrandsson på Nordisk råds sesjon i Oslo. Foto: Gunnar Michelsen.
På Nordisk råds sesjon på Stortinget i Norge redegjorde Islands sosial- og arbeidsmarkedsminister Guðmundur Ingi Guðbrandsson for arbeidet med det nordiske samarbeidet på funksjonshinderområdet. (Dokument 14/2023. Redegjørelse til Nordisk råd – Nordisk samarbeid på funksjonshinderområdet 2022–23.)
I redegjørelsen understreket minister Guðbrandsson at det nordiske samarbeidet på funksjonshinderområdet er aktivt, gir nordisk nytte, inngår i en større internasjonal sammenheng og bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling basert på de nordiske borgernes muligheter til individuell frihet og selvrealisering.
