Rådet for nordisk samarbeid om funksjonshinder
Funksjonshinderrådet har i oppdrag å ha en støttende, rådgivende og kunnskapsformidlende funksjon for alle politiske sektorer i Nordisk ministerråd for å understøtte fokusområdene – menneskerettigheter, bærekraftig utvikling og inkludering samt fri bevegelse.
Funksjonshinderrådet består av åtte eksperter på funksjonshinderspørsmål som er oppnevnt av medlemslandenes myndigheter (for eksempel fra departement, myndighet, direktorat eller forskningsinstitusjon), og åtte eksperter fra funksjonshindredes organisasjoner i Norden. Funksjonshinderrådet er opprettet av de nordiske samarbeidsministrene og er organisatorisk underordnet Nordisk ministerråd for sosial- og helsepolitikk (MR-S).
Gjeldende mandatperiode for Funksjonshinderrådet er fra 2018 til 2022. Et nytt mandat for Funksjonshinderrådet ble vedtatt i 2022. Den nye mandatperioden er på fem år, fra 2023 til 2027.
Funksjonshinderrådets mandat er å være et understøttende, rådgivende og kunnskapsformidlende råd for alle politiske sektorer i Nordisk ministerråd på fokusområdene menneskerettigheter, bærekraftighet og fri bevegelse. Dette innebærer:
- Å bidra til integrering av funksjonshindersperspektivet i det nordiske samarbeidet og bidra til at FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) går fra ord til handling.
- Å bidra til effektiv samfunnsinkludering av personer med nedsatt funksjonsevne, uavhengig av kjønn, alder, seksuell identitet og orientering, etnisitet eller sosioøkonomisk bakgrunn.
- Å være et internasjonalt godt eksempel når det gjelder inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne og integrering av funksjonshindersperspektivet.
- Å bidra med ekspertkunnskap når det gjelder spørsmål som berører funksjonshindersområdet, som universell utforming, tilgjengelighet og situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne, gjennom en aktiv dialog med ministerrådet og andre strategisk viktige aktører, institusjoner, samarbeidsorganer osv. innen det nordiske samarbeidet.
- Å delta i arbeidet med utforming og implementering av Nordisk ministerråds samarbeidsprogram om funksjonshinder – menneskerettigheter, bærekraftig utvikling og inkludering og fri bevegelse. Samt på eget initiativ ta opp spørsmål til Nordisk ministerråd og informere om oppgaver som Funksjonshinderrådet finner viktige.
Ordførerskapet roterer mellom landene i henhold til rotasjonsordningen for ordførerskapet i Nordisk ministerråd. Rotasjonsordningen er Danmark, Finland, Norge, Sverige og Island. I 2022 var det Norge som hadde ordførerskapet. På grunn av at Sverige har ordførerskap i EU første halvår av 2023, har Sverige og Island inngått avtale om at de bytter ordførerperioden i Nordisk ministerråd. Island blir da ordfører for Nordisk ministerråd i 2023, og har da også ordførerskapet i Funksjonshinderrådet i 2023.
Arbeidsutvalget for 2022 består av ordfører Anna Bjørshol, Norge, neste års ordfører Þór G. Þórarinsson, Island, ordfører for rådet i 2024, Ola Balke, Sverige og en representant fra funksjonshemmede organisasjoner fra forrige års ordførerland (2021), Anna Caldèn, Finland. Arbeidsutvalget har holdt møter før rådsmøtene og ved behov.
Funksjonshinderrådets aktiviteter i 2022
Medlemmene i Funksjonshinderrådet har gjennom hele året fungert som nasjonale kontaktpersoner og eksperter for Nordisk ministerråd. Medlemmene har deltatt i flere webinarer, møter, samtaler og intervjuer. Funksjonshinderrådet har hatt en aktiv rolle i å utvikle og gjennomføre alle aktiviteter i ministerrådets handlingsplan for det nordiske funksjonshindersamarbeidet. Rådet er initiativrikt, utvikler det nordiske samarbeidet og er en pådriver for å igangsette nye aktiviteter.
Møter i Funksjonshinderrådet
Det første av to møter i 2022 ble gjennomført i NordForsk sine lokaler i Oslo 23. og 24. mars.
Nordisk ministerråds sekretariat for sosiale saker la frem forslag til program for nordisk samarbeid om funksjonshinderspørsmål 2023– 2027 for rådet. Funksjonshinderrådet diskuterte forslaget og kom med en rekke synspunkter og innspill. Rådsmedlemmene ble også oppfordret til å komme med innspill via en online survey.
To miniseminarer; - om forskning på fuksjonshinderspørsmål i Norden - og arbeidsdeltakelse og levekår for mennesker med utviklingshemming, og en ekskursjon til Munch-museet for å se på bygget og tilgjengelighetsaspekter sto på programmet.
Det norske ordførerskapet arrangerte et ekspertseminar om implementeringen av CRPD i etterkant av rådsmøtet dagen etter rådsmøtet. Medlemmer av rådet deltok som innledere og deltakere.
Det andre rådsmøtet i 2022 ble avholdt i Nordisk velferdssenter sine nye lokaler på Skeppsholmen i Stockholm 24. og 25. november.
Det norske ordførerskapet satte i dette møtet søkelyset på konsekvenser av kriser for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hele dag to av møtet var et ekspertseminar for rådet med inviterte organisasjoner, forskere og myndigheter som belyste situasjonen til personer med nedsatt funksjonshinder i krise-, pandemi og som flyktningen. Funksjonshinderrådet formulerte en resolusjon som ble kommunisert ut etter møte.
Styreleder fra Unge funksjonshemmede i Norge var på ordførerskapets initiativ invitert til møtet. Deltakelse fra en organisasjon for unge bidro til å styrke barne- og ungdomsperspektivet i en rekke saker og diskusjoner som ble tatt opp på møtet.
Funksjonshinderrådet har som oppdrag å ha en støttende og rådgivende og kunnskapsformidlende funksjon til det tverretatlige politikkarbeidet i Nordisk ministerråd.
Rådet har vært aktiv deltakende i utforming av Nordisk ministerråds samarbeidsprogrammet for 2023–2027, og på dette møtet ble det gjennomført en workshop om hvordan aktiviteter og innsatser beskrevet i programmet skal organiseres og gjennomføres.
Dette møtet var det siste møtet i rådsmedlemmenes mandatperiode. I 2023 etableres et nytt Funksjonshinderråd som skal gi råd i Nordisk ministerråds politikkutforming, og være nasjonale kontaktpunkter for fag- og interessemiljøer, organisasjoner og institusjoner på funksjonshindersspørsmål.
Forskning på funksjonshinder
På møtet i Funksjonshinderrådet ble det arrangert et miniseminar om forskning på funksjonshinderområdet, inkludert en presentasjon av NordForsk.
Leder for operativ virksomhet ved NordForsk, Anna Herou, fortalte at NordForsk for tiden ikke har noen forskingsprogram som har funksjonshinder som hovedtema. Hun ønsket et slikt program velkommen og redegjorde for de organisatoriske kriteriene for NordForske sine programmer. For at NordForsk skal vurdere å finansiere et Nordisk forskningsprogram må minst 3 nordiske organisasjoner gå sammen om et relevant forskningsprosjekt.
Aktuelle forskningstemaer og kunnskapshull innen forskning på funksjonshemning og mennesker med funksjonsnedsettelse.
Terje Olsen, forskningsleder, Gruppe for velferd og levekår, Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning samt sjefsredaktør for Nordisk välfärdsforskning/Nordic Welfare Research, ga et overordnet bilde av forskning på funksjonshinder, og løftet fram tre områder som trenger mer forskning.
Forskning på implementering av CRPD
Det bør gjøres en komparativ studie som ser på hvordan implementeringen av CRPD fungerer i de ulike nordiske landene, sa Terje Olsen. Dette er et tema vi vet lite om, og det er et tema som er avhengig av en flerfaglig forskningstilnærming med et sammensatt forskingsdesign. Implementering av enkelt deler av CRPD er interessant, blant annet artikkel 17, 29, 5 og 9: vern om personlig integritet §17, deltakelse i det politiske og offentlige liv §29, likhet og ikke-diskriminering §5 og tilgjengelighet §9
Forskning på koordinering og organiseringen av velferdstjenester
Olsen foreslo et forskningsprosjekt på koordinering av sammensatt tjenester. Dette er komplekse praksiser på komplekse velferdsutfordringer som utfordrer velferdssystemene.
Forskning på vold og overgrep
Personer med nedsatt funksjonsevne er en særlig sårbar gruppe for å bli utsatt for vold og overgrep. Det foreslås en forskningsinnsats for å styrke rettsvern og beskyttelse mot vold/overgrep. En slik innsats kan inkludere strafferettspleien, systemer for oppfølging og varsling i førstelinjen, språk og forståelse og styrking av etterforskningskompetanse.
Tidsskriftet Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research
Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) og forskningsstiftelsen Fafo på oppdrag av Nordens velferdssenter og kommer ut med tre temanummer i året og inneholder tekster på dansk, engelsk, norsk og svensk.
I 2022 ble det publisert flere artikler innen forsknings på funksjonshinder.
- Tor Slettebø og
Medlemmar 2022
Danmark
Leif Olsen, VIVE
Hanne Warming, Roskilde Universitet
Sif Holst, Danske Handicaporganisationer
Anni Sørensen, Landsforeningen LEV
Finland
Stina Sjöblom, Institutet för hälsa och välfärd THL
Tea Hoffrén, Social- och hälsovårdsministeriet
Anna Caldén, SAMS–Samarbetsförbundet kring funktionshinder
Pirkko Mahlamäki, Handikappforum
Færøyene
Barbara Álvsdóttir Thomsen, Almannamálaráðið Socialministeriet
Heini Petersen, Socialministeriet
Tóra við Keldu, MEGD
Jónvør Christiansen, MEGD
Grønland
Jonna Broberg, Socialstyrelsen
Victor Krusell Sørensen, Departementet for Børn, Unge, Familier og Justitsområdet
Anders Meilvang, NIIK
Christina Johnsen, NIIK
Island
Þór G. Þórarinsson, Socialministeriet
Þór Hauksson Reykdal, Socialministeriet
Þuríður Harpa Sigurðardóttir, Öryrkjabandalag Íslands (ÖBÍ)
Unnur Helga Óttarsdóttir, Landsforeningen Throskahjalp
Norge
Anna Bjørshol, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Per-Christian Wandås, Helsedirektoratet
Eva Buschmann, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Janne Skei, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)
Sverige
Ola Balke, Myndigheten för delaktighet
Karin Flyckt, Socialstyrelsen
Elisabeth Wallenius, Funktionsrätt Sverige
Håkan Thomsson, Synskadades riksförbund
Åland
Gunilla Lindqvist, Ålands landskapsregering
Susanne Broman, Ålands handikappförbund
Henrik Lagerberg, Ålands handikappförbund