Aktivitet 2.3: Inkluderende arbeidsliv
Prosjektet Framtidens arbeidsliv – teknologi og digitalisering for økt inkludering
Tidsperiode: Startet i 2019 og ble avsluttet i 2021. Spredning og formidling i 2022.
Utfører og finansiering: Nordens velferdssenter gjennomfører prosjektet Framtidens arbeidsliv – teknologi og digitalisering for økt inkludering på oppdrag fra Nordisk embetsmannskomite for arbeidslivets (EK-A) arbeidsmarkedskomite.
Status: Prosjektet Framtidens arbeidsliv – teknologi og digitalisering for økt inkludering har kartlagt og spredt kunnskap om digitale og teknologiske løsninger som styrker mulighetene for personer med funksjonsnedsettelse på arbeidsmarkedet og i arbeidslivet.
Ungdommer og voksne med funksjonsnedsettelse er mindre sysselsatte enn resten av befolkningen. Dette prosjektet handler om hvordan de nordiske landene med hjelp av teknologi, digitalisering og innovasjoner kan overvinne disse forskjellene.
Prosjektet Framtidens arbeidsliv – teknologi og digitalisering for økt inkludering har fått internasjonal anerkjennelse. Den velrenommerte internasjonale stiftelsen Zero Project rangerte dette prosjektet, Future working life, blant de 76 mest innovative metodene og policy-prosjektene i en global sammenligning i 2021.
Prosjektleder Lars Lindberg presenterte Framtidens arbeidsliv- prosjektet i februar på The Zero Project Conference 2022, #ZeroCon22. Denne globale konferansen om innovasjoner innen tilgjengelighet ble avholdt på De forente nasjoners kontor i Wien og strømmet direkte på YouTube.
Presentationen på The Zero Project Conference 2022.
På Nordisk ministerråds konferanse Inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet den 15. november i den Norske Opera presenterte prosjektleder Lars Lindberg prosjektet for et nordisk publikum.
Det norske arbeids- og inkluderingsminister var initiativtaker og arrangør av konferansen.
Prosjektet ble også lagt merke til i en artikkel i CareTech, hvor Lars Lindberg forteller om resultatene: Ny teknologi kan hjælpe flere med at finde en plads på arbejdsmarkedet.
Prosjekt: Kartlegging av nordiske modeller og systemer for individuelt tilpasset støtte og tjenester til personer med funksjonsnedsettelser.
Tidsperiode: Startet og avsluttet i 2021. Spredning og formidling i 2022.
Utført og finansiert av: Nordens velferdssenter og Institutt for helse og velferd, THL, i Finland. Prosjektet er et samarbeid mellom Nordens velferdssenter og Institutt for helse og velferd, THL, i Finland og forsøksprosjektet med personlig budsjett. Prosjektet er en aktivitet innenfor det finske formannskapsprogrammet for Nordisk ministerråd i 2021. Kartleggingen skal være et grunnlag for en kommende reform i Finland. Formålet med dette prosjektet er å kartlegge hvilke modeller for personlig budsjettstyring av støtte og tjenester som kan styrke gjennomføringen av FN-konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelser. Dette gjelder spesielt artikkel 19 om retten til å leve selvstendig og delta i samfunnet.
Rapporten fra prosjektet Individuelt tilpasset støtte og tjenester for personer med funksjonsnedsettelser – modeller i Norden er med i beslutningsunderlaget for behandlingen av et forslag til en kommende (2022) reform av støtte og tjenester for personer med funksjonsnedsettelser i Finland.
Miniseminar om personer med utviklingshemming, inklusjon i arbeidsliv, utdanning, og trygghet i hverdagen
I forbindelse med møtet i Funksjonshinderrådet i mars 2022 ble det arrangert et miniseminar om sentrale forskningsprosjekter og lovende praksis om inklusjon i arbeidslivet.
Direktør Mari Trommald i Bufdir, Norge innledet seminaret.
Personer med funksjonsnedsettelse diskrimineres på arbeidsmarkedet
Elisabeth Ugreninov, forsker ved Seksjon for helse- og velferdsforskning. Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet, presenterte forskningsprosjektet HIRE? – om arbeidsgiveres holdninger og praksiser overfor jobbsøkere som har nedsatt funksjonsevne.
– En rullestolbruker må søke på dobbelt så mange jobber for å bli kalt inn til intervju, forteller Elisabeth Ugreninov, forsker ved NOVA. Hun presenterte tre pågående forskningsprosjekter på Funksjonshindersrådsmøte i mars.
Publikasjoner fra forskningsprosjektet:
- Bjørnshagen, V. og Ugreninov, E. (2021). Disability Disadvantage: Experimental Evidence of Hiring Discrimination against Wheelchair Users. Oxford academic (academic.oup.com)
- Bjørnshagen, V. & Østerud, K.L. (2021). Diskriminering av funksjonshemmede i arbeidslivet – funn fra et felteksperiment og oppfølgingsintervjuer. Søkelys på arbeidslivet (idunn.no)
Inklusjon i arbeidslivet – lovende praksis
Trioen Eknes, Andersen og Hadzijusufovic fortalte engasjert om konseptet HELT MED – inkludering av personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv. Dette er en lovende praksis for inklusjon i arbeidslivet i Norge
Gjennom HELT MED-arbeidsformen skal personer med utviklingshemming få samme muligheter som andre til å velge blant jobber de er interesserte i. Målet er at arbeidssøkere med utviklingshemming skal kunne delta i arbeidslivet og opplever at de er inkludert og deltakende i samfunnet på lik linje med andre. Trioen som presenterte var:
Jarle Eknes er daglig leder i Stiftelsen HELT MED og Stiftelsen SOR. Han er spesialist i klinisk psykologi, og har vært redaktør og forfatter for seks fagbøker. Stiftelsen SOR jobber for gode levekår for mennesker med utviklingshemming og opprettet HELT MED for å bidra til et mer inkluderende samfunn.
Felix Andersen har fått jobb på Fagerborghjemmet (sykehjem) i Oslo, gjennom HELT MED-ordningen.
Kenan Hadzijusufovic er jobbspesialist ved Sens og følger opp arbeidstakere og arbeidsgivere i HELT MED-ordningen.
Høyere utdanning for personer med utviklingshemming
VID vitenskapelige høyskole har etablert en høgskoleutdanning i menneskerettigheter for studenter med utviklingshemming.
Inger Marie Lid, professor på VID vitenskapelige høyskole, fortalte Funksjonshinderrådet om hele prosessen med å etablere dette utdanningstilbudet.
Lids forskningsinteresser er tverrfaglig funksjonshemmingsforskning, etikk, medborgerskap og universell utforming. Hun er sjefsredaktør for Scandinavian Journal of Disability Research, og sentral i etableringen av prosjektet Høyere utdanning for personer med utviklingshemming.
Bakgrunnen for prosjektet er at personer med utviklingshemming ikke har tilgang til høyere utdanning til tross for at CRPD (artikkel 24) slår fast at partene skal sikre at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha tilgang til høyere utdanning, yrkesrettet opplæring, voksenopplæring, livslang læring på lik linje med andre. NOU (Norsk offentlig utredning) 2016:17 anbefaler å utforske muligheter for høyere utdanning for personer med utviklingshemming
Studiet åpnet i september 2022 ved VID Stavanger og VID Oslo som det første høgskolestudiet for studenter med utviklingshemming i Norge.
Trygghet for risikoutsatte
John-Ingvard Kristiansen, seniorrådgiver i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet presenterte arbeidsmodellen TryggEst – vern av risikoutsatte voksne.
TryggEst arbeidsformen inneholder forslag til hvordan en kommune kan organisere arbeidet med å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv.
Noen voksne er spesielt risikoutsatt for vold og overgrep fordi de trenger hjelp til ting andre klarer selv. Det er personer som på grunn av fysisk, psykisk eller kognitiv/intellektuell funksjonsnedsettelse, alder, rus eller sykdom mottar eller burde mottatt offentlige eller private tjenester, og som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv.
TryggEst har utviklet et e-læringskurs, verktøy for risikovurdering, statistikk om bekymringsmeldinger, veiledere for fagfolk og informasjon på flere språk.
SE VIDEOENE FRA TRYGGEST |  |