Aktivitet 3.1 Funksjonshinderperspektivet i nordiske samarbeid om fri bevegelighet

Tidsperiode: Hele handlingsplanens tidsperiode.

Nordens velferdssenter og Funksjonshinderrådet planlegger og gjennomfører årlige aktiviteter gjennom hele handlingsplanperioden.

Aktivitetene finansieres delvis med midler fra samarbeidsministrenes budsjett for handlingsplanen om mobilitet. Samarbeidspartnere er aktører med ansvar for ministerrådets funksjonshinder- og grensehinderagenda, inkludert Funksjonshinderrådet, Grensehindersrådet og informasjonstjenesten Hallo Norden.

I 2021 gjennomførte Døves Nordiske Råd, Døve Nordiske ungdomsråd og Nordens velferdssenter et seminar og en kunnskapsinnsamling om tegnspråk og mobilitet. Deltakere i dette arbeidet var blant andre ansvarlige myndighetspersoner for tolketjenestene, Grensehinderrådet, interesseorganisasjoner for døve i Norden og EU.

I 2022 ble prosjektrapporten fra dette arbeidet publisert.

Døve og hørselshemmede som bruker tegnspråk, opplever i dag grensehindringer i Norden. Forskjeller i regelverk, praksis, behandlingstider, mangel på tegnspråktolker og manglende felles nordisk personnummer eller ID-nummer er noen av hindringene tegnspråkbrukere møter når de krysser grensene.

Personer med funksjonsnedsettelser opplever flere og andre grensehindringer enn personer uten funksjonsnedsettelser når de reiser mellom de nordiske landene eller velger å flytte til et annet nordisk land.

Tegnspråkbrukere er avhengige av tegnspråk for å samhandle og delta. Tegnspråktolking på eget språk er nødvendig når de jobber, studerer eller er i et annet land av andre årsaker. Restriksjoner i nasjonale regelverk for tolkehjelp til utlendinger i andre nordiske land blir derfor en hindring.

En annen barriere for tegnspråkbrukere er at de nordiske tegnspråkene har større forskjeller enn de talte nordiske språkene.

Denne prosjektrapporten beskriver grensehindringene som døve tegnspråkbrukere opplever når de passerer nasjonsgrenser for utdanning, arbeid eller privatliv. I et arbeids- og utdanningsliv som skal være åpent, opplever tegnspråkbrukere andre grensehindringer enn mange andre som passerer landegrenser. Prosjektrapporten gir noen anbefalinger for å fjerne de beskrevne grensehindringene.

Ordførerlandet Norge ved Kultur- og likestillingsdepartementet, og Bufdir gjennomførte konferansen Inclusive Nordic Travel med bidrag fra Nordisk ministerråd og Nordens velferdssenter.

Ordfører for Funksjonshinderrådet og ansvarlig for konferansen, Anna Bjørshol oppsummerer at målsetningen med konferansen og arbeidet på området; - alle burde kunne være turist i Norden, og for å oppnå dette trenger vi inkluderende turisme med universell utforming.

Kultur- og likestillingsminister i Norge, Anette Trettebergstuen åpnet konferansen.

På konferansen ble det presentert gode eksempel på universell utforming innen opplevelse- og reiselivsbransjen fra Norden.

Deltakerne fikk oppleve et konkret eksempel på tilgjengelig turisme gjennom et cruise i Oslofjorden med skipet Legacy of the Fjords. Sightseeingskipet er bygget slik at alle kan nyte den norske naturen uavhengig av funksjonshemming og har for eksempel ingen trapper.