Bilde: Mostphotos
Et styrket barne- og ungdomsperspektiv
Nordisk ministerråds satsing på å styrke barne- og ungdomsperspektivet i det nordiske samarbeidet på funksjonshinderområdet har i 2025 gitt resultater.
I Nordisk program for samarbeid om funksjonshinderspørsmål 2023–2027 er utøvende aktører gitt et tydelig oppdrag om å «gi det nordiske sivilsamfunnet, spesielt barn og unge, en sterkere stemme og delaktighet i det nordiske samarbeidet».
Fra ungdomsinnspill til politisk handling – Nordic Youth Disability Summit i det nordiske beslutningssystemet
Nordic Youth Disability Summit er et årlig samarbeidsmøte som har som mål å styrke barne- og ungdomsperspektivet i det nordiske samarbeidet på funksjonshinderområdet. Møtet samler representanter fra interesseorganisasjoner for unge med funksjonsnedsettelse og relevante politikk- og virksomhetsområder i Nordisk ministerråd.
Nordic Youth Disability Summit har siden 2023 utviklet seg til en sentral politisk arena for å sikre at unge med funksjonsnedsettelse får reell innflytelse på det nordiske samarbeidet. Gjennom de tre påfølgende summitene i 2023, 2024 og 2025 har ungdomsorganisasjonene formulert tydelige anbefalinger til Nordisk ministerråd og Nordisk råd, særlig knyttet til behovet for et sterkere ungdomsperspektiv i politikken, bedre tilgjengelighet og mer fleksible ordninger for deltakelse i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv.
Blant hovedanbefalingene fra summitene har vært:
- behovet for et mer systematisk og forpliktende ungdomsperspektiv i nordisk funksjonshinderpolitikk,
- økt fleksibilitet og tilgjengelighet i arbeidslivet,
- bedre og mer tilgjengelig informasjon om mobilitet i Norden, inkludert reiser, utdanning, arbeid og tilgang til personlig assistanse.
Disse anbefalingene er blitt tatt videre inn i de politiske prosessene i både Nordisk ministerråd og Nordisk råd. Et tydelig uttrykk for dette var Nordisk ministerråds redegjørelse til Nordisk råd i oktober 2025, presentert av Finlands minister for sosial trygghet Sanni Grahn-Laasonen, der ungdomsperspektivet ble løftet frem som en av de sentrale prioriteringene i det nordiske samarbeidet på funksjonshinderområdet.
I sin redegjørelse understreket ministeren at nordisk funksjonshinderpolitikk bygger på kunnskap, informasjonsutveksling og forpliktelsen til å følge opp FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Hun pekte særlig på at diskriminering og strukturelle barrierer fortsatt begrenser deltakelsen i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv, og at disse barrierene må fjernes gjennom målrettet nordisk samarbeid.
Videre fremhevet hun gjennomføringen av Nordisk program for samarbeid om funksjonshinderspørsmål 2023–2027, der barn og unge, tilgjengelige arbeidsmarkeder og digital tilgjengelighet er blant hovedprioriteringene. Avslutningsvis la minister Grahn-Laasonen særlig vekt på betydningen av ungdomsdeltakelse:
«Siden 2023 har vi arrangert et årlig forum der barne- og ungdomsorganisasjoner møtes for å utveksle erfaringer og ideer. Ungdommene har tydelig understreket behovet for mer undervisning og dialog om funksjonshinder allerede i grunnskolen, slik at forståelse for tilgjengelighet og inkludering følger oss inn i voksenlivet. Deres perspektiver er avgjørende for videre utvikling av samarbeidet.»
Denne tydelige politiske forankringen markerer et viktig gjennomslag for anbefalingene fra Nordic Youth Disability Summit. Summitens innspill har dermed beveget seg fra dialog og erfaringsutveksling til konkret politikkutforming og strategiske prioriteringer på nordisk nivå.
I 2025 ble denne koblingen ytterligere styrket ved at representanter fra ungdomsorganisasjonene deltok i møte med Velferdsutvalget i Nordisk råd, hvor de presenterte sine analyser, erfaringer og løsningsforslag direkte for parlamentarikerne. Flere av disse innspillene ble senere reflektert i plenumsdebatten i Nordisk råd, noe som tydelig illustrerer hvordan ungdomsmedvirkning nå inngår som en reell del av den nordiske politiske beslutningskjeden.
Gjennom denne systematiske koblingen mellom ungdomsledere, ministerråd, rådgivende organer og parlamentarikere, har Nordic Youth Disability Summit bidratt til å styrke demokratisk deltakelse, kunnskapsbasert politikkutforming og sosial bærekraft i Norden. Summitens anbefalinger fungerer i dag som et viktig strategisk grunnlag for videre utvikling av nordisk funksjonshinderpolitikk – i tråd med visjonen om et mer inkluderende, tilgjengelig og rettferdig Norden.
Nordisk ministerråds redegjørelse om funksjonshinderpolitikk – dialog mellom utøvende og besluttende organ
Nordisk ministerråds redegjørelse om samarbeidet på funksjonshinderområdet til Nordisk råd er et sentralt instrument for politisk dialog mellom den utøvende og den lovgivende delen av det nordiske samarbeidet. Redegjørelsen gir Nordisk råd mulighet til å vurdere fremdrift, stille spørsmål, fremme politiske prioriteringer og gi innspill til videre utvikling av det nordiske samarbeidet på området. Denne dialogen bidrar til demokratisk forankring, politisk legitimitet og strategisk retning for det nordiske funksjonshindersamarbeidet.
I oktober 2025 presenterte Finlands minister for sosial trygghet Sanni Grahn-Laasonen Nordisk ministerråds redegjørelse i plenum i Nordisk råd. I sitt muntlige innlegg fremhevet hun at det nordiske samarbeidet på funksjonshinderområdet bygger på menneskerettigheter, solid kunnskapsgrunnlag og aktiv erfaringsutveksling. Hun understreket den sentrale betydningen av FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som normativ ramme, og pekte på at diskriminering, strukturelle barrierer og manglende tilgjengelighet fortsatt hindrer likeverdig deltakelse i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv.
Ministeren la særlig vekt på gjennomføringen av Nordisk program for samarbeid om funksjonshinderspørsmål 2023–2027, der barn og unge, inkluderende arbeidsliv og digital tilgjengelighet er hovedprioriteringer. Hun fremhevet Nordens velferdssenters rolle som en nøkkelaktør i dette arbeidet, gjennom kunnskapsutvikling, innsamling av forskningsdata og etablering av tverrsektorielle nettverk. Videre viste hun til det nordisk-baltiske sidearrangementet under FNs CRPD-konferanse (COSP18) om kunstig intelligens og inkludering, og lanseringen av en felles ministererklæring om inkluderende, rettferdig og tilgjengelig KI som et viktig politisk gjennombrudd.
Et sentralt poeng i redegjørelsen var styrkingen av barne- og ungdomsperspektivet. Ministeren fremhevet Nordic Youth Disability Summit som en fast møteplass siden 2023, der unge med funksjonsnedsettelse bidrar med konkrete anbefalinger til politikkutviklingen. Hun understreket betydningen av tidlig innsats i skolen for å fremme forståelse for tilgjengelighet, inkludering og likestilling, og pekte på ungdommenes perspektiver som avgjørende for videre utvikling av det nordiske samarbeidet.
Den etterfølgende plenumsdebatten i Nordisk råd viste bred politisk støtte til redegjørelsens hovedlinjer. Velferdsutvalget understreket særlig betydningen av de tre grunnprinsippene i det nordiske funksjonshindersamarbeidet: menneskerettigheter, deltakelse og fri bevegelighet. Flere representanter løftet frem behovet for sterkere interseksjonelle perspektiver, bedre koordinering på tvers av sektorer og tydeligere politisk forpliktelse til å fjerne strukturelle barrierer. Sosialdemokratiske representanter pekte spesielt på utfordringene unge med funksjonsnedsettelse møter i skole, fritid, digital deltakelse og overgang til arbeidslivet, og fremhevet behovet for å styrke ungdommenes reelle innflytelse i politiske prosesser. Forslaget om å innlemme CRPD i nasjonale menneskerettslover ble også løftet frem som et mulig neste steg for å styrke rettighetsvernet.
Arbeidslivsdeltakelse var et gjennomgående tema i debatten. Flere representanter pekte på den lave sysselsettingsgraden blant personer med funksjonsnedsettelse, særlig blant unge, og stilte spørsmål om hvilke politiske virkemidler som kan bidra til mer inkluderende arbeidsmarkeder, bedre karrieremuligheter og større økonomisk selvstendighet.
Ungdommens Nordiske råd, ved Noora Korpela, løftet særlig fram anbefalingene fra Nordic Youth Disability Summit om behovet for bedre informasjon om tilgjengelighet ved reiser i Norden og mer fleksible ordninger for personlig assistanse på tvers av landegrensene. Hun fremhevet at manglende tilgang til informasjon og støtteordninger i praksis begrenser fri bevegelighet, spesielt for barn og unge med funksjonsnedsettelse.
I sin avsluttende kommentar tok minister Grahn-Laasonen direkte opp innspillene fra debatten. Hun bekreftet behovet for tettere nordisk samarbeid, mer statistikk og bedre kunnskapsgrunnlag om funksjonshinder og arbeidsliv, samt styrket innsats for tilgjengelighet og holdningsendring i arbeidsmarkedet. Hun understreket også at ungdomsperspektivet nå er tydelig forankret i det nordiske samarbeidet, og at erfaringene fra Nordic Youth Disability Summit allerede påvirker både politikkutforming og prioriteringer.
Samlet viser redegjørelsen og den påfølgende plenumsdebatten hvordan funksjonshinderpolitikken er blitt et stadig tydeligere og mer integrert politikkområde i det nordiske samarbeidet. Dialogen mellom Nordisk ministerråd og Nordisk råd fungerer som en viktig arena for strategisk styring, politisk forankring og demokratisk kontroll, og bidrar til å sikre at menneskerettigheter, deltakelse, fri bevegelighet og sosial bærekraft for personer med funksjonsnedsettelse forblir høyt prioritert i Norden
Nordic Youth Disability Summit 2025 – hovedtema, prioriteringer og budskap
Nordic Youth Disability Summit 2025 ble gjennomført i Stockholm og samlet ledere og representanter fra nasjonale organisasjoner for unge med funksjonsnedsettelse fra hele Norden. Samlingen bekreftet tydelig at barne- og ungdomsperspektivet må få en langt sterkere plass i den nordiske funksjonshinderpolitikken.
Et hovedbudskap fra deltakerne var behovet for systematisk representasjon og reell innflytelse i nordiske beslutningsorganer. Ungdomslederne prioriterte særlig:
- fast ungdomsrepresentasjon i Funksjonshinderrådet,
- styrket rolle i NORDBUK, og
- tettere dialog med Nordisk råds velferdsutvalg.
Dette ble løftet fram som avgjørende for å sikre at politiske beslutninger i større grad reflekterer unge med funksjonsnedsettelses erfaringer, behov og framtidsambisjoner.
Deltakerne utvekslet også erfaringer om felles utfordringer i de nordiske landene, blant annet:
- rekruttering av nye unge medlemmer til organisasjonene,
- konsekvenser av budsjettkutt på det sosiale området for organisasjonsarbeid, og
- behovet for målrettet innsats for å redusere stigma og fordommer mot unge med funksjonsnedsettelse.
Nordic Youth Disability Summit 2025 styrket både den politiske synligheten til unge med funksjonsnedsettelse og det nordiske samarbeidet mellom ungdomsorganisasjonene. Samlingen bidro til økt felles forståelse av utfordringsbildet i Norden og ga konkrete innspill til videre utvikling av politikk, strukturer og samarbeidsformer på nordisk nivå.
Deltakende organisasjoner
Nordic Youth Disability Summit besto i 2025 av følgende organisasjoner:
- Danmark: The Danish association of Youth With Disabilities (SUMH)/Sammenslutningen af unge med handicap (SUMH)
- Finland: SAMS Disability cooperation federation (Samarbetsförbundet kring funktionshinder) & HiA - Hörselskadade i arbetslivet rf.
- Färöarna: Sinnisbati (the Mental Health Rights Organization), MEGD
- Grönland: ADHD Kalaallit Nunaat, NiiK
- Island: CP Iceland, The Icelandic Disability Alliance (ÖBÍ)
- Norge: The Norwegian Association of Youth with Disabilities/Unge Funksjonshemmede
- Sverige: NUFT/YDFS (Youth with Disabilities Sweden)
- Åland: Åland Disability Association (Funktionsrätt Åland)
Workshop med Unga Klara: Kunst, medvirkning og retten til selvbestemmelse
Under Nordic Youth Disability Summit i Stockholm i oktober 2025 ble det gjennomført en faglig og dialogbasert workshop i samarbeid med teatergruppen Unga Klara og det kunstneriske teamet bak forestillingen Om jag vetat hur trygghet känns. Workshopen tok utgangspunkt i forestillingens hovedtema: forholdet mellom selvstendighet, personlig assistanse, makt, sårbarhet og retten til å leve et selvbestemt liv.
Deltakerne fikk først et innblikk i forestillingens kunstneriske og tematiske univers gjennom utdrag fra prøver og presentasjoner fra dramatiker og regissør Maya Hultman, samt skuespillerensemblet. Stykket skildrer, gjennom en personlig og poetisk fortelling, hvordan det er å leve med personlig assistanse som forutsetning for frihet, samtidig som det reiser grunnleggende spørsmål om avhengighet, integritet, relasjoner og identitet. Forestillingen synliggjør hvordan assistanse både kan muliggjøre selvstendighet og samtidig skape sårbarhet, særlig i møte med skiftende rammevilkår og systemer.
I den påfølgende workshopen reflekterte ungdomslederne sammen med teatergruppen om temaer som assistanseordninger, tilgjengelighet, trygghet og selvbestemmelse. Samtalene belyste særlig hvordan unge med funksjonsnedsettelse opplever overgangen mellom avhengighet og autonomi, betydningen av stabile og fleksible støtteordninger samt hvordan manglende forutsigbarhet kan påvirke psykisk helse, utdanning og samfunnsdeltakelse. Workshopen skapte en felles refleksjonsarena mellom kunst og politikk, der kunstneriske uttrykk fungerte som inngang til dypere drøftinger av rettigheter, levekår og maktstrukturer og styrket forståelsen av hvordan kultur kan brukes som virkemiddel for politisk bevisstgjøring og samfunnsendring. Erfaringene ble senere aktivt tatt videre i Summitenes samlede anbefalinger til nordisk politikk, særlig knyttet til retten til selvbestemmelse, behovet for trygg og fleksibel personlig assistanse og betydningen av å involvere unge med funksjonsnedsettelse direkte i utviklingen av politikk, tjenester og samfunnsløsninger.
Deltakelse i ekspertgruppe
Involveringen av unge med nedsatt funksjonsevne ble styrket gjennom at Unge Funksjonshemmede (Norge) deltok som fast medlem i ekspertgruppen til prosjektet Nordisk samarbeidsprosjekt om konsekvensene av pandemien, og barn og unges rett til å bli hørt i skole og fritid (2023–2025). Dette bidro til at prosjektets analyser, prioriteringer og anbefalinger i større grad tok høyde for hvordan kriser og beredskapstiltak virker i praksis for unge i sårbare situasjoner – særlig der funksjonsnedsettelse kombineres med barrierer knyttet til tilgjengelighet, tilrettelegging, kommunikasjon og digital deltakelse.
Deltakelsen bidro også til å synliggjøre at medvirkning og rettighetsbeskyttelse må omfatte alle barn og unge, og at strukturer for deltakelse må utformes slik at også unge med funksjonsnedsettelse faktisk kan delta på lik linje med andre. Samlet sett har denne involveringen styrket funksjonshinderperspektivet i prosjektet og økt relevansen av kunnskapsgrunnlaget for videre nordisk politikk- og metodeutvikling.
Utvikling av elevråd
Nordic Youth Disability Summit har gitt konkrete bidrag til kunnskapsgrunnlaget for rapporten Student councils and democratic participation in the Nordic region. Forskerne bak rapporten benyttet summiten til å arrangere workshop og dybdesamtaler om elevråd, representasjon og reell medvirkning. Innspillene styrket rapportens konklusjon om at elevråd må være tilgjengelige for alle elever – også de som ofte blir oversett – og at utvelgelsesprosesser må være mer rettferdige og transparente.
Summiten løftet særlig fram behovet for tydelige kanaler fra elevenes stemmer til beslutninger (med faktisk oppfølging), slik at elevråd ikke blir symbolske arenaer uten innflytelse. Samlet sett bidro Nordic Youth Disability Summit til at rapporten vektlegger universell utforming av deltakelse, bedre støtte fra voksne og mer reell medbestemmelse som nøkkelforutsetninger for robuste demokratiske strukturer i skolen – også i kriser.