Bilde: Mostphotos
Bærekraftig utvikling
Bærekraftig utvikling innenfor funksjonshinderområdet innebærer å styrke inkludering, fremme likestilling og motvirke diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse i alle deler av det nordiske samfunnet gjennom universell utforming av ulike miljøer og strategisk integrering av funksjonshindersperspektiv i arbeidet for bærekraftig utvikling.
Arbeidet med aktiviteter for å fremme bærekraftig utvikling innenfor funksjonshinderområdet har som mål å realisere Nordens visjon om et sosialt bærekraftig og konkurransedyktig Norden.
Inkluderende arbeidsliv – kunnskapsutvikling, dialog og politisk forankring
Arbeidet med inkluderende arbeidsliv er en sentral del av det nordiske samarbeidet for bærekraftig utvikling innenfor funksjonshinderområdet. En bærekraftig utvikling av den nordiske velferdsmodellen forutsetter høy arbeidsdeltakelse, og det er et overordnet mål å sikre at personer med funksjonsnedsettelse får reelle muligheter til å delta i arbeidslivet. Dette fordrer en målrettet innsats for å fjerne strukturelle barrierer, fremme universell utforming og styrke inkluderende praksis i arbeidslivet.
Som ledd i oppfølgingen av Program for samarbeid om funksjonshinderspørsmål 2023–2027, og i tråd med føringene om årlige ekspertseminarer og nordiske møteplasser om inkluderende arbeidsliv, arrangerte Nordens velferdssenter i september 2025 et nordisk webinar om arbeidsmiljø, ledelse og inkludering av personer med funksjonsnedsettelse. Arrangementet ble gjennomført i samarbeid med NIVA Education og samlet forskere, eksperter, representanter for arbeidslivets parter og funksjonshinderorganisasjoner.
Webinaret tok utgangspunkt i FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), særlig artikkel 27 om retten til arbeid på lik linje med andre. Målet var å styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling og praksis gjennom formidling av forskning, erfaringsdeling og nordisk dialog.
Kunnskap om inkluderende arbeidsplasser
Et sentralt bidrag var presentasjonen av en svensk kunnskapsoppsummering utarbeidet av Malmö universitet på oppdrag fra den svenske arbeidsmiljø myndigheten, Arbetsmiljöverket. Studien identifiserer sentrale kjennetegn ved inkluderende arbeidsplasser, basert på erfaringene til personer med funksjonsnedsettelse: støttende og aktiv ledelse, anerkjennelse og verdsetting, høy kompetanse blant kolleger og ledelse, samt målrettet og fleksibel tilrettelegging.
Funnene understreker at inkluderende arbeidsliv forutsetter individuell tilpasning og dialog, og at det ikke finnes standardløsninger som dekker alles behov. Fleksibilitet og evne til kontinuerlig justering fremstår som avgjørende faktorer for både trivsel, produktivitet og langsiktig tilknytning til arbeidslivet.
Digitalisering, teknologi og universell utforming
Digitalisering og bruk av teknologiske hjelpemidler ble løftet frem som både en mulighet og en utfordring. Forskning fra Norge viser at en stor andel synshemmede arbeidstakere fortsatt møter betydelige digitale barrierer i hverdagen. Slike barrierer kan føre til redusert arbeidstid, økt belastning og i noen tilfeller frafall fra arbeidslivet.
Samtidig ble universell utforming av IKT-løsninger i arbeidslivet fremhevet som et strategisk virkemiddel for å redusere individuelle tilpasningsbehov, styrke tilgjengelighet og oppnå samfunnsøkonomiske gevinster. Panelet understreket også risikoen knyttet til økende teknologisk avhengighet, og betydningen av støttende ledelse og kollegialt fellesskap når tekniske løsninger svikter.
Strukturelle virkemidler og politisk forankring
Strukturelle drivere for endring ble identifisert som sentrale for å akselerere utviklingen mot mer inkluderende arbeidsplasser. Nye europeiske rapporteringskrav, særlig Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og European Sustainability Reporting Standards (ESRS), vil pålegge virksomheter å dokumentere systematisk arbeid med likestilling, tilgjengelighet og inkludering. Dette gir nye muligheter for å forankre inkluderingsarbeid i virksomhetenes langsiktige strategier og styringssystemer.
Temaet inkluderende arbeidsliv ble også løftet politisk gjennom en plenumsdebatt i Nordisk råd i oktober 2025, der Nordisk ministerråds redegjørelse ble presentert av Finlands minister for sosial trygghet Sanni Grahn-Laasonen. I redegjørelsen ble det understreket at det nordiske samarbeidet på funksjonshinderområdet må intensiveres, særlig med hensyn til unges deltakelse, statistikkutvikling og retten til arbeid.
Ministerens innlegg pekte på behovet for mer kunnskap, styrket forskning og bedre løsninger for å fremme arbeidsdeltakelse blant personer med funksjonsnedsettelse. Videre ble det fremhevet at holdninger, tilgjengelighet og systematisk politikkutvikling er avgjørende for at alle skal kunne delta aktivt i samfunnet og arbeidslivet.
Lese mer om redegjørelsen i denne årsrapporten under overskriften; Nordisk ministerråds redegjørelse om funksjonshinderpolitikk – dialog mellom utøvende og besluttende organ.
Videre utvikling
Webinaret bekreftet et tydelig behov for styrket nordisk kunnskapsutvikling om arbeidsmiljø, digitalisering, teknologi, kunstig intelligens og nevrodiversitet i arbeidslivet. Samtidig ble betydningen av praktisk handling fremhevet: små tilpasninger kan ha stor effekt, og arbeidsgivere oppfordres til å ta aktive grep for inkludering gjennom dialog, fleksibilitet og målrettet rekruttering.
Gjennom dette arbeidet bidrar Nordens velferdssenter til å operasjonalisere de nordiske politiske målene om økt arbeidsdeltakelse, sosial bærekraft og like muligheter, i tråd med Visjon 2030 og samarbeidsprogrammets prioriteringer for perioden 2023–2027.
Webinaret var en aktivitet i prosjektet Et inkluderende arbeidsliv – et fremtidsspørsmål for Norden. Prosjektet har som overordnet mål å bidra til et mer inkluderende nordisk arbeidsmarked, der personer med funksjonsnedsettelse har reelle og likeverdige muligheter til deltakelse. Prosjektet skal styrke kunnskapsgrunnlaget, forbedre datatilfanget og fremme nordisk samarbeid om løsninger som reduserer barrierer i arbeidslivet.
Det langsiktige målet er at arbeidsinkludering blir en integrert del av bærekraftsarbeidet hos både nordiske myndigheter og virksomheter. Gjennom kartlegging, erfaringsutveksling og formidling av gode praksiser skal prosjektet bidra til bedre implementering av FN-konvensjonens artikkel 27 om retten til arbeid, og til utvikling av politiske anbefalinger som styrker et tilgjengelig, inkluderende og bærekraftig nordisk arbeidsliv.
Kunstig intelligens som virkemiddel for et inkluderende og konkurransedyktig nordisk arbeidsliv
Gjennom målrettet nordisk dialog og kunnskapsdeling bidrar arbeidet til å posisjonere KI som et strategisk redskap for å redusere strukturelle barrierer i arbeidsmarkedet for personer med funksjonsnedsettelser. En aktivitet i dette arbeidet var en nordisk workshop arrangert av Nordens velferdssenter i september 2025, der forskere, myndighetsrepresentanter, partene i arbeidslivet og funksjonshemmedes organisasjoner deltok. Denne typen samarbeid bidrar til å styrke arbeidskraftstilgangen i møte med demografiske utfordringer og sikre at den grønne og digitale omstillingen skjer på en rettferdig og inkluderende måte.
En sentral politisk ambisjon er å sikre at KI-systemer utvikles og anvendes i tråd med prinsippene om universell utforming, likebehandling og ikke-diskriminering. Erfaringene viser at uten tydelig politisk styring kan KI forsterke eksisterende skjevheter og marginalisering. Derfor er brukermedvirkning, transparens, ansvarlig styring og rettslig forankring løftet fram som grunnleggende politiske virkemidler.
Nordiske pilotprosjekter demonstrerer hvordan KI kan anvendes til å styrke den enkeltes inkludering i arbeidslivet, kompetansekartlegging og individuell oppfølging, og dermed bidra direkte til arbeidslivsprogrammets mål om å mobilisere hele arbeidsstyrkens kompetanse. Samtidig viser erfaringer fra små språkområder at aktiv offentlig investering og nordisk samarbeid er nødvendig for å sikre digital inkludering og demokratisk deltakelse også for minoritetsspråk og små brukergrupper.
Arbeidet bygger videre på den nordisk-baltiske ministererklæringen om inkluderende, rettferdig og tilgjengelig KI (Promoting participation of persons with disabilities through inclusive, fair and accessible artificial intelligence) (2025), der ministrene forplikter seg til å fremme rettighetene og deltakelsen til personer med funksjonsnedsettelser i all politikkutforming og beslutningstaking knyttet til kunstig intelligens. Innsatsen understøtter dermed både sosial- og helseprogrammets mål om universell tilgang, livskvalitet og forebygging, og digitaliseringsprogrammets mål om en integrert, sikker og inkluderende digital region.
Denne politiske forpliktelsen er allerede fulgt opp gjennom konkrete samarbeidsstrukturer og initiativer, blant annet etableringen av New Nordics AI, et nordisk-baltisk senter for anvendt kunstig intelligens, samt prosjektet Digital inclusion in action, som fremmer praktisk digital inkludering. I tillegg støtter NordForsk målrettet forskning gjennom programmet Responsible use of artificial intelligence, som adresserer felles nordiske og nordisk-baltiske samfunnsutfordringer knyttet til omfattende bruk og implementering av KI i regionen. Samlet sett bidrar disse initiativene til å omsette politiske ambisjoner til konkret handling og styrke Nordens posisjon som foregangsregion for ansvarlig og inkluderende KI.
For Nordisk ministerråd representerer disse innsatsene et strategisk bidrag til nordisk konkurransekraft, sosial bærekraft og tillit til offentlig styring av teknologi. En tydelig politisk prioritering av inkluderende KI er samtidig et viktig signal internasjonalt, og styrker Nordens posisjon som global foregangsregion for ansvarlig digital transformasjon.
Nordens velferdssenter vil videreføre arbeidet i tett dialog med relevante ministerråd, og anbefaler at inkluderende KI gis høy politisk prioritet i kommende handlingsplaner og budsjettprosesser, samt at temaet forankres tydelig i tverrsektorielle initiativer mellom digitalisering, arbeidsliv og sosial- og helsepolitikk.
Et inkluderende arbeidsliv – ledelse, universell utforming og individuelle tilpasninger
Som del av arbeidet med å styrke et mer inkluderende nordisk arbeidsliv arrangerte Nordens velferdssenter i september 2025 et nordisk webinar om arbeidsmiljø, ledelse og inkludering av personer med funksjonsnedsettelser. Arrangementet tok utgangspunkt i FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), særlig artikkel 27 om retten til arbeid, og adresserte sentrale barrierer som fortsatt hindrer likeverdig deltakelse i arbeidslivet.
Webinaret samlet forskere, representanter for sivilsamfunn og arbeidslivsaktører for å belyse hvilke strukturelle, organisatoriske og individuelle faktorer som er avgjørende for å skape reelt inkluderende arbeidsplasser. Et sentralt kunnskapsgrunnlag var en svensk forskningsoppsummering utarbeidet av Malmö universitet på oppdrag Arbetsmiljöverket i Sverige. Studien identifiserer kjennetegn ved inkluderende arbeidsplasser, basert på erfaringene til personer med funksjonsnedsettelser: støttende og kompetent ledelse, anerkjennelse og verdsetting, kunnskap blant kolleger og ledelse, samt tilrettelegging og fleksibilitet.
Det ble understreket at inkludering forutsetter individuelle løsninger, der den enkelte arbeidstakers behov står i sentrum. Universelle standardløsninger er sjelden tilstrekkelige, særlig i møte med komplekse eller sammensatte funksjonsnedsettelser. Et fleksibelt arbeidsmiljø, preget av dialog, tillit og kontinuerlig tilpasning, ble fremhevet som avgjørende for både arbeidstakernes trivsel og virksomhetenes produktivitet.
Digitalisering og bruk av teknologiske hjelpemidler representerer både betydelige muligheter og nye utfordringer. Forskning fra Norge viser at mange arbeidstakere med synsnedsettelse fortsatt møter omfattende digitale barrierer i hverdagen, noe som kan føre til redusert arbeidstid, økt belastning og i noen tilfeller frafall fra arbeidslivet. Samtidig ble det påpekt at universell utforming av IKT-løsninger i arbeidslivet kan redusere behovet for individuelle hjelpemidler, styrke tilgjengeligheten og gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster.
Panelet løftet også fram risikoen ved økende teknologisk avhengighet. Når teknologi eller tekniske hjelpemidler svikter, kan personer med funksjonsnedsettelser raskt bli særlig sårbare. Dette understreker betydningen av robuste systemer, fleksible løsninger og et støttende arbeidsmiljø, der ledelse og kollegial støtte spiller en nøkkelrolle.
Strukturelle virkemidler ble identifisert som viktige drivere for endring. Nye europeiske rapporteringskrav, særlig Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og European Sustainability Reporting Standards (ESRS), vil pålegge virksomheter å dokumentere hvordan de arbeider systematisk med likestilling, tilgjengelighet og inkludering. Dette åpner for en overgang fra frivillige tiltak til mer forpliktende, langsiktige og målbare strategier.
Webinaret identifiserte samtidig behov for styrket nordisk kunnskapsutvikling, særlig innen teknologisk tilrettelegging, arbeidsmiljø, digitalisering, kunstig intelligens og nevrodiversitet i arbeidslivet. Økningen i diagnoser som ADHD og autisme peker på et særlig behov for mer kunnskap om hvordan arbeidsplasser kan tilpasses et større mangfold av arbeidstakere.
Et gjennomgående budskap fra arrangementet var viktigheten av praktisk handling og tydelig lederskap. Arbeidsgivere ble oppfordret til å ta aktive grep for å inkludere personer med funksjonsnedsettelser, med utgangspunkt i dialog og individuell tilpasning. Å ansette den første medarbeideren med funksjonsnedsettelse ble framhevet som et viktig vendepunkt, både for virksomhetens kultur og for videre rekruttering.
Arrangementet bidro samlet sett til å styrke den nordiske kunnskapsbasen om inkluderende arbeidsmiljø, og understøtter de politiske målene om økt arbeidsdeltakelse, sosial bærekraft og like muligheter for alle i tråd med Visjon 2030.