Bilde: Mostphotos
Ordførerskapets tema: Rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne
For første gang har ordførerskapet i Funksjonshinderrådet vært delt mellom to land, Finland og Åland. Under overskriften Rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne har ordførerlandene valgt å sette menneskerettighetsperspektivet tydelig i sentrum for sitt arbeid.
Temaet tar utgangspunkt i FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og har hatt som mål å styrke både politisk forankring, faglig kunnskapsutvikling og nordisk-baltisk samarbeid om implementering av konvensjonen.
Finland og Åland har bidratt til å løfte sentrale menneskerettighetsspørsmål knyttet til selvstendig liv, deltakelse, digital inkludering og systematisk oppfølging av CRPD i Norden gjennom hele 2025.
Gjennom aktivitetene har Finland og Åland satt et tydelig menneskerettighetsfokus på ordføreråret 2025 og bidratt til å styrke både politisk dialog, faglig utvikling og nordisk-baltisk samarbeid. Arbeidet har synliggjort sammenhengen mellom rettigheter, politikkutvikling, teknologisk omstilling og sosial bærekraft, og har lagt et solid grunnlag for videre nordisk innsats for å sikre at personer med funksjonsnedsettelse får sine rettigheter realisert i praksis.
Nordisk-baltisk seminar: Retten til et selvstendig liv og inkludering
Retten til å leve selvstendig og være inkludert i samfunnet, i tråd med CRPD artikkel 19 var tema for et nordisk-baltisk hybridseminar i februar 2025. Den fysiske delen av seminaret ble avholdt i THLs lokaler i Helsingfors. Arrangementet samlet forskere, myndighetsrepresentanter, sivilsamfunn og brukerorganisasjoner til dialog om utviklingen i Norden og Baltikum.
Innleggene synliggjorde både fremskritt og alvorlige utfordringer. Direktør for EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA), Sirpa Rautio, påpekte at utviklingen på feltet går sakte, og at det i flere europeiske land kan spores en negativ utvikling, blant annet ved at flere voksne med funksjonsnedsettelse lever i institusjon i dag enn for ti år siden. Samtidig ble det presentert en rekke konkrete eksempler på hvordan selvstendig liv og støttet beslutningstaking kan fremmes gjennom målrettede politiske tiltak, tjenesteutvikling og tverrsektorielt samarbeid.
Seminaret bidro til økt kunnskap om hvordan retten til selvbestemmelse, valgfrihet og deltakelse kan styrkes i praksis, og understreket behovet for fortsatt politisk prioritering, systematisk reformarbeid og sterkere samarbeid på tvers av sektorer og landegrenser.
Den nordisk-baltiske ministererklæringen om kunstig intelligens
Ministererklæringen Promoting participation of persons with disabilities through inclusive, fair and accessible artificial intelligence omhandler hvordan kunstig intelligens (KI) kan utvikles og tas i bruk på en måte som styrker deltakelse, likestilling og rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne. Erklæringen slår fast at KI har et stort potensial til å forbedre tilgangen til informasjon, styrke helse- og velferdstjenester, fremme selvstendighet og legge til rette for deltakelse i utdanning og arbeidsliv, forutsatt at menneskerettigheter og universell utforming ligger til grunn for utviklingen.
Erklæringen ble vedtatt 28. mai 2025 av Nordisk ministerråd for sosial- og helsepolitikk (MR-S) og Nordisk ministerråd for digitalisering (MR-DIGITAL), og er avgitt av de nordiske sosial- og helseministrene samt de nordiske og baltiske ministrene med ansvar for digitalisering. Den bygger videre på tidligere nordiske og nordisk-baltiske erklæringer om digital inkludering, og er tydelig forankret i Nordens visjon 2030 om å gjøre Norden til verdens mest bærekraftige og integrerte region.
Et sentralt utgangspunkt for erklæringen er FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som alle nordiske og baltiske land har ratifisert. Erklæringen understreker statenes plikt til å sikre lik tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, aktiv involvering av personer med nedsatt funksjonsevne i beslutningsprosesser, og en menneskerettighetsbasert tilnærming til både utvikling og bruk av KI. Universell utforming fremheves som et grunnleggende prinsipp, sammen med behovet for å forebygge diskriminering, også i et interseksjonelt perspektiv.
Videre vektlegger erklæringen at deltakelse fra personer med nedsatt funksjonsevne ikke bare er en rettslig forpliktelse, men også en forutsetning for bærekraftige og treffsikre KI-løsninger. Dette innebærer både involvering i utviklingsprosesser og styrking av digitale ferdigheter, slik at ingen blir stående utenfor i den raske teknologiske utviklingen. Samtidig understrekes viktigheten av personvern, rimelig tilgang og prisnivå, samt systematiske vurderinger av menneskerettighetskonsekvenser.
Gjennom erklæringen forplikter ministrene seg til å fremme rettighetene og deltakelsen til personer med nedsatt funksjonsevne i nasjonale, nordiske og nordisk-baltiske diskusjoner og beslutninger om kunstig intelligens. Erklæringen skal bidra til å sikre at digital innovasjon i Norden skjer på en inkluderende, rettferdig og tilgjengelig måte – i tråd med menneskerettighetene og prinsippet om at ingen skal utelates.
Sidearrangement under FN COSP: Inkluderende, rettferdig og tilgjengelig kunstig intelligens
Som del av Finland og Ålands ordførerår ble det arrangert et nordisk-baltisk sidearrangement under FNs konferanse om oppfølging av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), COSP18, i New York. Arrangementet bar tittelen AI for all – a collective responsibility og samlet beslutningstakere, representanter for funksjonshinderorganisasjoner, forskere, teknologieksperter og internasjonale aktører til dialog om hvordan kunstig intelligens (KI) kan utvikles og tas i bruk på en måte som fremmer inkludering, deltakelse, likestilling og menneskerettigheter.
Motivasjonen for arrangementet er den raske teknologiske utviklingen, der kunstig intelligens i økende grad former hverdagen, arbeidslivet og offentlige tjenester. Riktig anvendt har KI et betydelig potensial til å styrke selvstendighet, tilgjengelighet, kommunikasjon, utdanning, arbeidsdeltakelse og livskvalitet for personer med funksjonsnedsettelse. Samtidig innebærer utviklingen klare risikoer knyttet til diskriminering, skjevheter i datasett, manglende tilgjengelighet, digital ekskludering og svekket personvern. Dette fordrer tydelig politisk styring, internasjonalt samarbeid og et sterkt menneskerettighetsbasert rammeverk.
Diskusjonene under sidearrangementet tok utgangspunkt i hovedprinsippene i den nordisk-baltiske ministererklæringen om inkluderende, rettferdig og tilgjengelig kunstig intelligens, vedtatt i fellesskap av de nordiske ministrene for helse- og sosialpolitikk og de nordiske og baltiske ministrene for digitalisering. Erklæringen slår fast at utvikling og bruk av KI må skje innenfor rammene av menneskerettighetene, og at universell utforming skal være et bærende prinsipp i alle digitale løsninger.
Ministrene understreker at personer med funksjonsnedsettelse utgjør en betydelig andel av verdens befolkning – anslagsvis 1,3 milliarder mennesker, tilsvarende rundt 16 prosent – og at deres rettigheter og behov må integreres systematisk i utviklingen av KI. Dette er ikke bare et spørsmål om rettferdighet og menneskerettigheter, men også om samfunnsøkonomisk bærekraft. Inkluderende KI kan bidra til å mobilisere et stort uutnyttet kompetansepotensial, både ved å gjøre det lettere for personer med funksjonsnedsettelse å delta i arbeidslivet og ved å styrke tilgangen til utdanning, informasjon og tjenester.
Et gjennomgående budskap under arrangementet var at aktiv involvering av personer med funksjonsnedsettelse i utvikling, testing og implementering av KI-løsninger er en forutsetning for bærekraftig og inkluderende innovasjon. I tråd med CRPD er statene forpliktet til å konsultere og involvere personer med funksjonsnedsettelse i beslutningsprosesser som berører dem. Dette gjelder i særlig grad innenfor teknologiutvikling, der feilslåtte løsninger kan føre til strukturell diskriminering og digital ekskludering.
Universell utforming ble fremhevet som et grunnleggende prinsipp for tilgjengelig og ikke-diskriminerende KI. For at KI-systemer skal bidra positivt til realiseringen av menneskerettighetene, må tilgjengelighet sikres i alle ledd – fra design og utvikling til implementering og drift. Risikoen for diskriminering, inkludert interseksjonell diskriminering, må systematisk identifiseres og håndteres. Det ble også understreket at barn og unge med funksjonsnedsettelse utgjør en særlig sårbar gruppe i digitale miljøer, og at deres rettigheter og sikkerhet må prioriteres.
Videre ble betydningen av personvern, datasikkerhet og rimelig tilgang til KI-løsninger løftet frem. KI-teknologi må være økonomisk tilgjengelig og universelt utformet for å sikre bred samfunnsnytte og hindre at nye digitale skiller oppstår. Samtidig må utviklingen av KI ledsages av systematiske vurderinger av menneskerettighetskonsekvenser, både i forkant av beslutninger og gjennom kontinuerlig oppfølging.
Arrangementet tydeliggjorde også behovet for internasjonalt samarbeid. Som FNs spesialrapportør for rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse fremhevet, er global koordinering avgjørende for å sikre at KI utvikles i tråd med universelle menneskerettighetsstandarder. I denne sammenheng ble Norden og Baltikum løftet frem som en region med særlig gode forutsetninger for å gå foran i utviklingen av ansvarlig, inkluderende og rettighetsbasert KI.
Sidearrangementet bidro dermed til å styrke den politiske forankringen av den nordisk-baltiske ministererklæringen, samtidig som det skapte en viktig arena for dialog, erfaringsutveksling og nettverksbygging på tvers av sektorer og landegrenser. Arrangementet la et solid grunnlag for videre nordisk-baltisk samarbeid om inkluderende digitalisering, og understøtter arbeidet med å realisere Visjon 2030: Norden som verdens mest bærekraftige og integrerte region.
Sidearrangementet samlet et bredt spekter av sentrale aktører innen politikk, forskning, sivilsamfunn, næringsliv og internasjonale organisasjoner. Arrangementet ble ledet av Dr. A.H. Monjurul Kabir, Global Adviser and Team Leader i UN Women.
Åpningsinnleggene ble holdt av Pekka Puustinen, statssekretær i Finlands utenriksdepartement, og Lubna Jaffery, Norges kultur- og likestillingsminister. Den nordisk-baltiske ministererklæringen om inkluderende, rettferdig og tilgjengelig kunstig intelligens ble deretter offisielt lansert.
Hovedinnlegg ble gitt av Heba Hagrass, FNs spesialrapportør for rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse. Videre deltok et panel med representanter fra offentlig forvaltning, næringsliv og sivilsamfunn, blant annet Malin Ekman Aldén, generaldirektør for Myndigheten för delaktighet (Sverige), Rylin Rodgers, Disability Policy Advisor i Microsoft, Maryanne Emomeri, medgründer av Skio og representant for United Disabled Persons of Kenya, samt Anne Sina, leder for politisk avdeling i Disabled Peoples Organisation Denmark.
Avsluttende hovedkommentarer ble gitt av José Viera, generalsekretær i International Disability Alliance, og Seema Malhotra, Storbritannias likestillingsminister. Avslutningsinnlegget ble holdt av Eiður Welding, ungdomsdelegat og leder av UngÖBÍ på Island.
Nordisk symposium på NNDR 2025: Fakta og statistikk om implementering av funksjonshemmedes rettigheter i Norden
Som del av Finlands ordførerskapsprogram 2025 innen temaområdet funksjonshinder, arrangerte Institutet för hälsa och välfärd (THL) i samarbeid med Nordens velferdssenter og Nordisk ministerråd et nordisk symposium under Nordic Network on Disability Research Conference (NNDR 2025) i Helsingfors. Symposiet samlet forskere, myndighetsrepresentanter og sivilsamfunnsaktører fra hele Norden, og satte søkelys på hvordan FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) implementeres, med særlig vekt på artiklene 31 og 33.
Formålet med symposiet var å gi en samlet oversikt over status, utfordringer og gode praksiser knyttet til statistikk, kunnskapsgrunnlag og nasjonale mekanismer for oppfølging av CRPD i Norden. Gjennom forskningsbaserte innlegg og en bredt sammensatt nordisk paneldebatt ble det lagt til rette for dialog mellom forskning, forvaltning og interesseorganisasjoner, med mål om å styrke kunnskapsbasert politikkutvikling og nordisk samordning.
Faglige innlegg – kunnskap, metode og statistikk
Symposiet innledet med en papersesjon der sentrale metodiske, statistiske og forskningsmessige perspektiver på implementering av CRPD ble belyst.
Mika Gissler og Päivi Nurmi-Koikkalainen presenterte metodologiske aspekter ved overvåking av CRPD og understreket betydningen av vitenskapelig solide datagrunnlag for å kunne følge utvikling over tid. De pekte på behovet for harmonisering av indikatorer, bedre sammenlignbarhet og mer systematiske datainnsamlingsmetoder. Lars Lindberg presenterte det nordiske arbeidet med å utvikle felles indikatorer for overvåking av CRPD, som har pågått siden 2015. Han fremhevet hvordan statistikk ikke bare skal beskrive situasjonen, men også gi analytiske innsikter som kan brukes aktivt i politikkutforming og forbedring av praksis. Rasmus Højbjerg Jacobsen presenterte et nytt registerbasert datagrunnlag i Danmark, som gir forbedrede muligheter for å analysere levekår, deltakelse og tjenestetilgang blant personer med funksjonsnedsettelse. Dette ble løftet frem som et viktig bidrag til mer presis og kunnskapsbasert styring.
Hisayo Katsui belyste potensialet for forskningsbasert politikkutforming og sosial transformasjon, og argumenterte for tettere kobling mellom akademisk forskning, myndighetsarbeid og sivilsamfunn. Inger Marie Lid tok for seg forskningens rolle i implementeringen av CRPD, med særlig vekt på utdanning og ytringsfrihet, og hvordan rettighetsperspektivet kan styrkes gjennom tverrfaglige tilnærminger.
Sesjonen ble avsluttet med diskusjon om hvordan bedre datagrunnlag, metodisk kvalitet og nordisk samordning kan bidra til mer målrettet politikk og sterkere rettighetsbeskyttelse.
Nordisk panel – implementering i praksis
Den påfølgende panelsamtalen samlet representanter fra nasjonale myndigheter, forskningsinstitusjoner, sivilsamfunn og Nordens velferdssenter, og ga et bredt bilde av hvordan CRPD implementeres i de nordiske landene.
Tea Hoffrén (Finland) redegjorde for nasjonal organisering av CRPD-arbeidet og vektla behovet for samordning på tvers av sektorer. Karin Westling (Sverige) presenterte hvordan Sverige følger levekår, tilgjengelighet og rettighetsrealisering gjennom systematisk statistikk og oppfølging. Per-Christian Wandås (Norge) belyste utfordringer og muligheter knyttet til lokal implementering og betydningen av kommunenes rolle. Leif Olsen (Danmark) redegjorde for Danmarks oppfølging av CRPD-komiteens anbefalinger fra oktober 2024, og behovet for mer strukturert nasjonal oppfølging. Pirkko Mahlamäki (Finland) understreket sivilsamfunnets rolle og viktigheten av reell medvirkning fra personer med funksjonsnedsettelse i alle faser av implementeringen. Kai Koivumäki (Nordens velferdssenter) pekte på den nordiske merverdien av felles indikatorutvikling, kunnskapsdeling og politisk samordning.
Paneldebatten synliggjorde både felles utfordringer og gode praksiser i Norden, særlig knyttet til behovet for mer robuste statistiske systemer, bedre tverrsektoriell koordinering og sterkere involvering av funksjonshinderorganisasjonene.
Overordnede funn og nordisk merverdi
Symposiet tydeliggjorde at implementeringen av CRPD i Norden i stor grad preges av høy politisk ambisjon, men også av betydelige utfordringer knyttet til datatilgang, sammenlignbar statistikk og systematisk oppfølging. Et sentralt budskap var behovet for å utvikle analytiske oversikter som ikke bare dokumenterer status, men også gir beslutningsstøtte for langsiktig politikkutvikling.
Nordisk samarbeid ble fremhevet som avgjørende for å etablere felles indikatorer, styrke metodeutvikling, dele erfaringer og bygge kunnskapsgrunnlag på tvers av land. Symposiet viste hvordan koblingen mellom forskning, politikk og praksis kan bidra til mer målrettede og effektive tiltak for å realisere funksjonshemmedes rettigheter. Symposiet inngår som en sentral del av oppfølgingen av Nordisk program for samarbeid om funksjonshinderspørsmål 2023–2027, og gir viktig faglig forankring til det flerårige nordiske prosjektet om implementering av CRPD artikkel 31 og 33.
Nordisk prosjekt: Oppfølging av CRPD – artikkel 31 (statistikk og kunnskapsgrunnlag)
I ordføreråret 2025 ble det igangsatt et flerårig nordisk prosjekt om oppfølging av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), med særlig vekt på artikkel 31, som omhandler innsamling av statistikk, kunnskap og forskningsbasert dokumentasjon om implementeringen av konvensjonen i Norden. Prosjektet gjennomføres av Nordens velferdssenter på oppdrag fra Nordisk ministerråd, og i tett samarbeid med nasjonale myndigheter, forskningsmiljøer og sivilsamfunnsaktører i de nordiske landene.
Bakgrunnen for prosjektet er behovet for bedre sammenlignbar statistikk, mer systematisk kunnskapsinnhenting og styrket nordisk koordinering av implementeringsarbeidet. Prosjektet skal kartlegge nasjonale strategier, handlingsplaner, metoder og organisatoriske modeller, samt identifisere gode praksiser og utviklingsbehov.
Målet er å styrke det nordiske samarbeidet om oppfølging av CRPD, forbedre kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling og bidra til mer målrettede tiltak innen områder som utdanning, arbeidsliv, diskriminering og tilgjengelighet. Prosjektet skal også støtte landenes rapportering til FNs CRPD-komité og bidra til mer kunnskapsbasert og samordnet politikkutforming på tvers av sektorer.