Norge
Silje Steinardotter Hasle |
Barn og koronapandemien i Norge
Hvem er Barneombudet?
Barneombudet passer på at barn i Norge får oppfylt rettighetene sine. Vi skal følge med på hvordan barn har det, og si fra til dem som bestemmer når noe ikke er bra for barn.
Norge var det første landet i verden som fikk et barneombud. Det skjedde i 1981. Grunnen var at barn ikke får stemme ved valg, og har færre måter å si fra på enn voksne har. Da er det viktig at noen passer på at barn blir hørt og tatt hensyn til.
Hva skjedde under pandemien?
Da koronapandemien kom i 2020, tenkte norske myndigheter først og fremst på å hindre at folk ble syke. De fulgte med på hvor mange som var smittet, og på om sykehusene hadde nok plass.
Så ble mye stengt: barnehager, skoler, fritidsaktiviteter og tilbud som barn brukte. Folk fikk ikke lenger bevege seg fritt. For barn og unge ble hverdagen snudd på hodet.
Barneombudet mente hele veien at de som bestemte, ikke tenkte nok på hva dette gjorde med barn.
Noen voksne prøvde. Norge satte ned en egen gruppe som skulle finne ut hvordan barn hadde det, særlig de som hadde det vanskeligst. Gruppen sendte femten rapporter til regjeringen mens pandemien pågikk. Men rapportene nådde ikke godt nok fram til dem som tok avgjørelsene, og det som sto i dem, ble ikke tatt nok hensyn til.
Hvordan var det for barn?
Pandemien var ikke lik for alle. Noen syntes det var helt greit, og noen syntes det var fint å ha mer tid hjemme. For andre ble det vanskelig.
Mange lærte mindre på skolen. Dagene mistet den faste rytmen sin. Fritidsaktiviteter forsvant. Noen ble mer ensomme, og flere fikk det tyngre inni seg. De som hadde det vanskelig fra før, fikk det ofte verst. For eksempel mistet noen barn med funksjonsnedsettelse hjelp de pleide å få. Noen barn hadde det utrygt hjemme, og de voksne som pleier å oppdage slikt, så dem ikke like ofte som før.
Hvis du trenger hjelp, kan du snakke med en voksen du stoler på. Eller du kan kontakte noen av de som hjelper barn med sånt som dette. Du finner mange av dem på denne nettsiden:
Snakk med noen: https://www.ung.no/snakk-med-noen
Ble barn hørt?
Tre store ekspertrapporter har sett på hvordan Norge håndterte pandemien. Alle kom fram til det samme: målet om å beskytte barn og unge ble ikke nådd. Barns egne opplevelser og meninger ble ikke tatt med når voksne bestemte.
Det er ekstra rart fordi Norge har mange steder der barn kan si meningen sin. Alle kommuner må ha et ungdomsråd, og alle skoler må ha et elevråd. Det står i loven. I tillegg finnes det over hundre barne- og ungdomsorganisasjoner. Voksne som bestemmer, spør dem ofte ellers. Under pandemien ble arbeidet i rådene lagt på pause, og nesten ingen spurte barna.
Noen viste at det gikk an. Barneombudet satte ned en egen ekspertgruppe med ungdommer mens pandemien pågikk. Røde Kors gjorde noe lignende. Ungdommene pekte på noe viktig: et år er ikke det samme når du er 16 som når du er 45 år. Du går glipp av helt forskjellige ting, og barn gikk glipp av mye viktig.
Det gikk altså fint å snakke med barn, selv når alt annet var stengt. Det var bare ikke nok voksne som gjorde det.
Hva har skjedd siden?
Noe har blitt bedre. I 2024 ble reglene for hvordan staten skal ta avgjørelser endret. Nå står det at voksne må finne ut og legge vekt på hva som er best for barn, og at barn har rett til å si sin mening. Stortinget har også bedt regjeringen gå gjennom alle lovene som gjelder kriser.
Dette er bra, men fremover mener Barneombudet at de som bestemmer, må gjøre mer for at barns behov blir tatt vare på om det skjer en krise.
Hva mener Barneombudet må bli bedre?
|