Kroppen er ikke bare en kropp

I en artikkel i dette nummer av NAD viser jeg sammenhenger mellom spiseforstyrrelser og rusavhengighet. Mange med rusproblemer har et problematisk forhold til kropp, mat og trening. Rusavhengighet og spiseforstyrrelser kan opptre etter hverandre eller samtidig, og personen kan veksle mellom de to. At det er en statistisk sammenheng synes det å være enighet om, men årsakene til denne sammenhengen er omdiskutert. Jeg vil her trekke frem ett perspektiv, en forståelse som legger vekt på at både rus og kropp kan «brukes» til å regulere følelser.

Å bruke kroppen til å regulere følelser kan gjøres på mange måter. Å la være å spise gir stor grad av kontroll, kontroll som magisk nok kan oppleves å gjelde andre livsområder også. Å overspise – eventuelt kaste opp eller ta avføringsmidler etterpå – gir selvtrøst og glemsel, men deretter fortvilelse og skam. Å ruse seg på amfetamin og ecstasy gir masse energi og minimal matlyst, men store rusproblemer etter en tid. Å legge på seg når man forlater rusen kan oppleves vanskelig og føre til «sprekk». Full kontroll – ingen kontroll. Følelser som man forsøker å håndtere, forblir ubearbeidede og besværlige.

Dette er ikke et "jenteproblem", også mange gutter og menn med (og uten) rusproblemer har et vanskelig forhold til kroppen. I behandling vil noen bare spise proteinrik mat og trene styrke hver kveld, for å få en kropp som er så langt som mulig fra den magre, slitne, rusavhengige kroppen de har hatt. På veien kan man miste av syne at det først og fremst var det indre, ikke det ytre, som skulle endres. Noen tar anabole steroider for raskere å få den store kroppen, og underveis blir de hekta på en ny rus. Noen lager så strenge regler for hva de kan spise og hvordan de skal trene at livet forøvrig får liten plass. Og noen gutter sliter med de samme spiseforstyrrelsene som jenter gjør.

Både klinikere og forskere skylder disse guttene og jentene, mennene og kvinnene, å være oppmerksomme på problematikken. Sammenhenger mellom rus- og spise/kroppsproblematikk er hittil vist langt mer interesse innenfor spiseforstyrrelsesfeltet enn innenfor rusfeltet. Rusavhengighet (og varianter av) spiseforstyrrelser er ulike lidelser, men kan fylle mange av de samme funksjonene.

Når vi nå vet det vi vet, bør kartlegging og behandling tas på alvor. Å stille gode spørsmål om kropp, mat og trening er et skritt på veien, selv om man ikke alltid får svar. En døgninstitusjon har ansvar for en gjennomtenkt praksis når det gjelder mat/måltider og trening/aktiviteter. Pasienter i rusbehandling er også en del av en større kultur som har stort fokus på kropp, sunnhet og utseende, og det å være oppmerksom og nysgjerrig på den enkelte er nødvendig for å kunne fange opp det som er problematisk. Dersom man som behandler skal ta kroppen på alvor, betyr det også å tenke at kroppen ikke er bare kropp. Den rommer levd liv, erfaringer, forventinger, følelser og relasjoner til andre – og av og til trenger den hjelp.

 

Heid Nøkleby

Publicerad 26.6.2012

Senast uppdaterad

2017-11-16

Nordens välfärdscenter | tel: +46 8 545 536 00 | | En institution under Nordiska ministerrådet